KARI BREMNES

Denne våren er annerledes på alle måter. Ola, Lars og jeg har spilt inn musikk igjen, etter 20 år. Sangen "Siste skoledag" slippes før skoleavslutninger over hele landet skulle vært slik de alltid har vært; med tette sammenkomster i klasserom, gymsaler, kantiner, aulaer og skolegårder. Med tårer og latter, lettelse, høytid og vemod, håndtrykk og klemmer. Kanskje blir det enda sterkere å ta farvel denne våren, når ingenting er som før. Lars skrev sangen til sine egne barns skoleavslutning i 10.klasse. "Vi snakker ofte om første skoledag som den store merkedagen," sier han. "Men det er jo på siste skoledag vi første gang får kjenne drønnet fra en port som lukker seg i livet. Alle timene, dagene, årene. Alle vennene og lærerne. Plutselig er det over. Jeg synes dette øyeblikket fortjener en sang." Vi gleder oss til dere kan høre den. Og det kan dere på diverse strømmetjenester rett over kl.00 i kveld:-)

Vi har spilt inn musikk sammen igjen! Det er faktisk 20 år siden sist. Har lyst til at dere skal høre sangen før sommeren er her. Kommer på fredag!

Det er noe med Halvdan Sivertsen! Og det er noe med å synge «Nordaførr-Vårvisa» med KORK i ryggen. Og det var noe med å få være med på feiringa av Halvdan i Oslo Spektrum, sammen med så bra folk på scenen og i salen. Det var rett og slett veldig fint! Konserten sendes på NRK1 i kveld kl.20:10. Foto: NRK/ Tom Øverlie

Påsken skal jo være "den stille tiden". Men det må ikke bli stillere her nå. Den nye stillheten har allerede vært her en stund og gjort noe med oss. En hestekur av en stillhet, som altså virker som den skal. Jeg røres av de underligste ting, tida går i oppløsning, dagene flyter over i hverandre. Jeg snakker i telefonen. Går turer. Vasker hender. Bekymrer meg. Ler. Synger. Lager musikk. Skriver. Kjære dere. Vi må ikke la stillheten ta helt over. God påske! DEN NYE STILLHETEN Så har den store stillheten satt inn spredt sæ over heile denne våren lagt sæ over landet som et slør ingenting e sånn som det va før Stillheten har spredt sæ overalt som verden e forlatt aleina hjemme og menneskan blitt borte bak ei dør der heller ingenting e sånn som før Alle lydan fra det andre livet klirringa og sjorret på kafé skategutan nedigjennom gata bruset i fra folk på samme sted Savne lufta som va fri for alle savne å gi mora mi en klem gå imot en venn med åpne hender ikkje bøye utenom og hjem Nærme sæ et verdensherredømme denne nye stillheten vi hør trudde ikkje det kunn bli så stille skjønte ikkje at vi va så skjør Kari Bremnes, april 2020