ANMELDELSER "OG SÅ KOM RESTEN AV LIVET" (2012)

Carl Petter Opsahl, VG 14.09.12

Sterke sanger om livet.

Bremnes har alltid vært en melankoliens mester, med innlevende menneskeskildringer i blått.

Nå er uttrykket svartere, råere, men fortsatt med glimt og lys.
«E du nord» skildrer mørketiden i nord med metaforisk dybde,
«På kanten av et liv» et destruktivt kjærlighetsforhold.

Andre sanger er hverdagsnære, som «Trist når du får tenkt dæ om» om et mor-datter forhold.

Lydhøre musikere, med pianist Bengt E. Hanssen og gitarist Hallgrim Bratberg i spissen,
gir et sterkt og overbevisende musikalsk uttrykk, i spennet mellom drivende rockegroove og utstrakte klangflater.
En perle i Bremnes' allerede funklende produksjon.

BESTE LÅT: «Like før dagen går ned»

Øyvind Rønning, Dagbladet 14.09.12

Når starter resten av livet? For Kari Bremnes (55) er det når du er kommet dit i livet at du har god utsikt både bakover og framover.
Ikke tidlig i livet, men ikke seint heller.

Tyskland

Et fint utgangspunkt for å «gå løs på» Bremnes' 16. soloplate, «Og så kom resten av livet», som er mesterlig produsert, sunget og spilt.
At Kari Bremnes har solgt over 90000 album i Tyskland – til tross for at hun synger på norsk – sier noe om særlig dette: Evnen til å fange en musikalsk stemning og en levende stemme som hever seg over språket.
Men det er synd at de ikke forstår, for Bremnes er en av landets beste låtskrivere – med evnen til omsette tanker og stemninger i velvalgte ord.
Det er ellers det delikate og smakfulle lydbildet som gjør at du alltid kjenner igjen et album med Kari Bremnes.

Forstår hverandre

Igjen er det tangentmannen Bengt E. Hanssen som produse- rer, og han og Bremnes forstår og leser hverandre omtrent som et gammelt ektepar – akkurat som
musikerne Hallgrim Bratberg (gitarer), Helge Norbakken (trommer) og Sondre Meisfjord (bass) følger Bremnes akkurat dit hun vil.
Det er ikke sånn at man ofte blir overrasket av Bremnes, hun har en stil som hun for all del må beholde. Men hun legger også inn noen mer utypiske låter.
«Mann på rommet» og «Med sin nydelige kone» er like i uttrykket og noe av det beste Bremnes har gitt ut.
Begge har tekster som kan drepe.
Den første kler av mannen og stenger ham inne et sted der han ikke kan gjøre så mye galt, ledsaget av en fengende melodi med et fantastisk driv, den andre er en bisk kommentar til menn med penger som soler seg i glansen av sine smykker, de nye og yngre konene sine.
Låtene styres – og løftes – av Hanssens tangenter, med partier med velbalansert elektronika.

Nesten joik

Åpningen «E du nord», om å takle mørket og lengte etter lyset, er mer typisk. En artig detalj er det at både den og «Denne veien» har koring som ikke er så langt unna joiken. Og hvorfor ikke?
«Trist når du får tenkt dæ om» har en sterk smak av country à la Emmylou Harris, mens «Håpet» danser optimistisk av gårde på lette føtter.
«På kanten av et liv», tilegnet musiker og forfatter Dagny Juel (1867–1901), og nydelige, neddempede «Nytt imellom oss» – med strykere fra Tromsø Kammerorkester – er Bremnes slik vi er vant til å høre henne.
Begge deler er utsøkt visepopkunst.

Avisa Nordland, Rune Slyngstad

Nå starter Kari Bremnes (55) på resten av livet. Hun kan se tilbake på en fantastisk karriere.

Hun fyller på med nok et sterkt album. Dette er hennes sekstende soloplate, og den går i alle fall inn på topp fem.

Kari Bremnes har hatt en misunnelsesverdig kvalitetsans helt siden solodebuten «Mitt ville hjerte (1987). Fra å skrive lite selv i begynnelsen av karrieren, har hun har gradvis blitt en bedre sangskriver; stilsikker i formen der tekst og melodi glir sammen som hånd i hanske.

Hun har alltid hatt gode musikere rundt seg, men med kvartetten hun samarbeider med nå synes å ha funnet det nærmest ultimate uttrykket med klangfulle og delikate instrumentale bevegelser.

Veldig mange som har holdt på så lenge som Kari, har gjerne stivnet i form og stil der gjentakelser og repetisjonsøvelser florerer. Slik er det ikke her. For i stedet for å ende opp som en kjedelig og grå visesanger uten noe nytt å by på, så inneholder dette albumet en rekke nye drypp som frisker opp og gjør henne gangbar i 2012.

Her er nok av godbiter. Den triste og såre melankolien som hun alltid har fått bra til, fikser hun også her. Ikke minst på den gripende balladen «Like før dagen går ned», og på åpneren «E du nord». Akkurat passelig krydret, spør du meg. Smakfullt. «Nytt mellom oss» er også en smyger av en ballade med et melankolsk preg. Kari Bremnes jubler ikke over nyvunnet kjærlighet; hun tviler på om det skal gå bra.

Her er også et par nydelige viser om mor-datter forhold med fargerike skildringer og gamle minner som sitter som støpt ennå.

Totalt sett er hun med «Og så kom resten av livet» i ferd med å forlate sin mystiske aura til fordel for mer direkte, konsise og presise meldinger. På «Med sin nydelige kone» er hun besk og satirisk så det holder. Her synger hun om den tilsynelatende vellykkede mannen som har nok penger i banken og med en posisjon i politikken:

– Han e stø i politikken, i prinsippan og i saken. Han e åpen for de unge, spesielt når de e naken. Det blir pinlig for partiet, han må ta en anna tone. Han e rørandes på tv med sin nydelige kone, synger Kari Bremnes. Noen som bør føle seg truffet?

Hun treffer i alle fall skikkelig med denne platen. Vi blir med Kari Bremnes på resten av livet også.

Varden, Helge Ottesen 17.09.12

KARI BREMNES OVERBEVISER


Det er ikke farlig om høsten kommer, når du kan gå den i møte med en artist som Kari Bremnes. Har hun levert sitt beste album?

Kari Bremnes har tatt med seg musikerne hjem i egen stue. Det er så tett som det kan få blitt. Tromsø kammerorkester spiller på tre av låtene, men de har vært i studio.

Kari Bremnes framstår som en slags kvinnelig utgave av Leonard Cohen. Nakent, varmt og veldig delikat utført.

Tekstmessig er hun både personlig og almen. Vi kan alle finne noe trist når vi ser etter, men vi klarer ikke å formulere det med slike ord.

Her er gjenoppdaget kjærlighet. Her er gamle minner. Minner om mamma og eget ungt liv. Mannen får også sitt. Særlig merker man seg den godt voksne mannen som smykker seg med en ung kone. Den sangen stikker, bare hør hvordan hun synger
«Med sin nydelige kone» og det høres ut som «ikonet».

Her er også en nydelig sang om dagen som går ned, om håpet og ikke minst om å leve i nord. Åpningssporet «E du nord», tilført litt joik, er flott. Anbefales, kort og godt.

Østlendingen, Geir Hovensjø

- Hun gjør enkelt og greit hverdagens upoetiske ord om til poesi, tar sjansen og får det til.

Kari Bremnes’ tekster og musikk har hatt noe for perfekt og kontrollert over seg, har jeg tidligere innvendt. Scenen har ofte vært vårt moderne, kjasete liv, mens det tidløse, allmenne aspektet har manglet. Godt sunget og spilt, bevares. For godt, for delikat, på en måte.

Hun runder 25 år som plateartist, og plutselig har alt snudd seg. Hun hopper ned til livets evige, viktige temaer, dem vi alle kjenner. Og slik når hun inn til oss på en helt annen måte. Det sitter fra første nydelige tristhet i «E du nord». Hun gjør enkelt og greit hverdagens upoetiske ord om til poesi, tar sjansen og får det til. Da får også hennes fine sang og melodier en sterkere mening. «Trist når du får tenkt deg om» er nesten country, om en datter Anna som er blitt stor og forlater barndommens hus, med eventyrlig tekst om hvilken betydning småtteri kan ha. «Mann på rommet» skildrer nervøs kjærlighet på artig og fryktsom måte. «Med sin nydelige kone» tar rotta på rikmenns innkjøp av unge, vakre statushustruer. Slutten «Tidlig» beskriver klokt og ekte mammas betydning: «Ho mamma va så mye, æ va nesten ingen».

Musikken følger smakfullt og fint, lar ordene komme til sin rett. Litt pålagt enkeltmannskoring kan virke klisjéaktig og klusse ned alvoret...tror jeg muligens .

Nordlys, Åse Hjelvik

Mesterlig og stødig av Kari Bremnes

Dette er hennes 16. soloalbum i rekken,«Og så kom resten av livet». Selveste Kari Bremnes. Den nordnorske visesangeren er gjennomsyret etablert over det langstrakte land. Hvis man ikke har hørt om henne, må man enten vært døv eller i beste fall skrekkelig tunghørt.

Med elleve rykende ferske låter presenterer Kari Bremnes her et personlig album, som hun gjennomfører på mesterlig vis. Med sin tydelige klang åpner hun med låta «E du nord», som viser Bremnes i skjønn forening mellom tekst og melodi. En behagelig stemning hersker over skiva, der sang og melodi tidvis minner om joik. «Denne veien» viser artisten fra en lystig side. Derimot er det «Lysestake i Sannergata» og «Med sin nydelige kone» som peker seg ut som albumets klare høydepunkter, og oppleves som rolig og en anelse mørk. Men samtidig en fryd å høre på.
Med hennes levende røst og tydelige tilstedeværelse, driver Kari oss med på en reise gjennom hennes, som alltid, personlige tekster.

Plata byr på en salig blanding av hviskende og fengende låter som fremføres i kjent stil av visesangeren fra Svolvær. Og det er kanskje akkurat denne skiva en burde høre av den nordnorske artisten hvis artistens musikalske materiale er ukjent. Gjennom «Og så kom resten av livet» viser Kari Bremnes at hun fortsatt er sulten på å vise seg fram i Musikk-Norge. Albumet er knyttet sammen av ren musikalsk glede, samtidig som materialet i perioder minner mye om det hun har levert tidligere.

Med det 16. soloalbumet i belte ville kanskje mange artister kastet inn håndkledet, men det er nok ikke tilfellet for Bremnes. Dama er kjent for å levere. Og det er ingen tvil om at hun gjør det atter en gang. Så det synger etter.

Altaposten, Rolf Edmund Lund

Midt i livet blir mange konfrontert med betydningsfulle emosjonelle veikryss, men få kan sette ord på det som visedronningen Kari Bremnes.

Hun byr på vâre og innsiktsfulle sanger, der fortid og framtid er like relevant for den lengselen som omslutter melodiene. Små novelleskisser får herlig tonefølge og komp. Hyllesten av fangstkvinnen Wanny Woldstad får sin oppfølger, denne gangen med et musikalsk relieff av bohemforfatterinnen Dagny Juel. Hun ble skutt og drept i Georgia, etter et kort og følelsestungt drama.

Når vemodet og nostalgien fanger oss, knipser hun i gang djevelske tangorytmer og kjølig satire. Det gjør ingenting om det skjer på bekostning av oss éncelledyr av noen mannfolk. På forrige plate sendte hun en mann med hundeblikk på dør. Denne gangen forbarmer hun seg over en sensitiv kar som formes og oppdras uten å vite det sjøl, før hun ironiserer friskt over en hensynsløs mannegris med en nydelig kone i hælene. Jeg ser begge for meg.

Bremnes fungerer på sett og vis som en egen sjanger, men igjen må hun dele æren med produsent, tangentmester og vokalhjelper Bengt E. Hanssen. Akkurat som på Ly (2009) finner de en magisk og finstemt formel, denne gangen med lun hjemmelyd og sjel i veggene. Aller best fungerer det på enkle, ettertenksomme og blendende vakre låter som Denne veien og E du nord.

Anmeldelse i "NORSK PÅ NORSK", NRK P1: 10 av 10 poeng!