Kari Bremnes

Jeg lette lenge etter et navn på plata.
Så sier produsent Bengt: Jeg synes vi skal kalle den for DET VI HAR.
Selvfølgelig.
Denne enkle linja som har vært der hele tida, som også lå gjemt inne i en av sangene her.
Ei setning som har kommet til meg i de forskjelligste situasjoner, i møter med folk, i historiene våre.
Tre små ord som også sier noe om det vi ikke har og det vi kan miste.
Hvis sangene på denne plata møtes ett sted, er det i den linja; det vi har.

Når de utrolige tilfeldighetene – hvis det er det de er - redder deg, redder oss, dem.
Tunge dager er ikke sannere enn lette, de bare insisterer mer.
Lysene fra det vi hadde. Lyset over det vi har. Vennskapene våre, stemmene.
Dagene, gatene, bildene, kampene, ansiktene, årene. Sangene.
Når kjærlighet fortsetter, mot alle odds.
Lengselen etter orden i kaos, samme hva det koster.
Når sønnen din, kjæresten din, broren din, sendes ut i en krig for å trygge freden.
Og det eneste du kan gjøre er å smøre matpakke, håpe, rase, be.
En sønn, en søster, en barndom. Veiene vi går. Sporene vi lager.
Det vi har.

DET KUNNE SKJEDD

Det kunne skjedd
det må ha skjedd
det skjer jo nu
et anna sted
Det kan jo skje
en anna gang
litt lenger fra
litt nærmare

Det skjedde nån
men du gikk fri
for du gikk sist
for du gikk først
Du hadde flaks
utrulig flaks
for du va minst
for du va størst

Du tok te venstre
takk og lov
for det va sol
for det va regn
Du gikk te høyre
hadde flaks
for du va våken
for du sov

Du hadde flaks
du lå i le
det kom en båt
det kom en trikk
Du va aleina
møtte folk du stod i ro
du gikk og gikk

Et lite strå
du kunne nå
kor stor e sjansen
egentlig
Et lite strå
som flyt forbi
et lite strå
og du va fri

Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Bengt E. Hanssen
Inspirert av et dikt av Wislawa Szymborska

Jeg synes de beste protestsangene er om sårbarhet. De som får oss til å kjenne på det vi har å miste, fordi de aller fleste av oss har noe umistelig, uansett hvilken side vi er på. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er i den erkjennelsen vi kan nå hverandre på ordentlig.

Lars, broren min, sendte meg denne sangen. Den traff noe i meg. Jeg mener at vi skal kjempe for landet, for demokratiet, for miljøet, for de verdiene vi har. Samtidig, å skulle sende sin egen sønn avgårde i en krig kan aldri bli greit. Jeg håper jeg slipper. Vi kan tro at de som tar beslutningene har en større innsikt enn oss andre. Men vi vet jo at ingen på forhånd kan vite hvem sin krig det egentlig blir, hva som blir i det godes tjeneste og hva ikke. Og hvem som kommer hjem i kiste.

Jeg glemmer ikke en kveld i nærheten av Jerusalem, hos en gruppe foreldre som hadde mistet sine barn i terrorhandlinger eller tortur. Israelere og palestinere, de møttes en gang i måneden, sorgen like stor på begge sider. De kunne holdt seg hjemme og gitt næring til hatet, men de satt i ring rundt et tønnebål på en gårdsplass og snakket sammen. Ingen hadde noe mer å miste.

DET E MIN SØNN

Nu e den dagen her
d ́e nu han skal reis
Han står i khakiuniform
og ny sveis
Folk trilla kofferta, men han har gevær
Det e min sønn som står der

Han har fådd innkalling
og han vil vær med
De sir de treng soldata
førr å få fred
Det blåe blikket, skjortefargen e sand
Det e min sønn
som mann

Gud æ ber om at de
veit ka de gjør
Det e de som e profesjonell
og hjertet mitt e amatør

Han ser på klokka og æ kjenne et sting
så legg han ned nån siste viktige ting
der i den store kassen, proff militær
Det e min sønn som står der

Gud æ ber om at de
veit ka de gjør
Det e de som e profesjonell

Æ ska’kje gråte, ska’kje spelle han svak
men ikkje si at dette e’kje mi sak
Han e den einaste, han e den æ har
Han e ung, han e sterk,
men han e ikkje usårbar

Han tar omkring mæ
og bestille et smil
Så mye tillit og så blotta for tvil
D’e nå som søkk i mæ og nåkka som bær
Det e min sønn som står der

Gud æ ber om at de
veit ka de gjør
Det e de som e profesjonell
og hjertet mitt e amatør

T: Lars Bremnes, Kari Bremnes / M: Lars Bremnes

GLEM IKKJE

Glem ikkje de dagan som e lett
la dem ikkje bare fly ifra dæ
sånn at alle tunge står igjen
og du trur at bare de vil ha dæ

Stol ikkje på dagen som e tung
den e ikkje sannar enn den lette
også kan den sluke mange døgn
og bli heilt urimelig å mette

Alle daga har forskjellig vekt
ingen veit ka dine daga veie
tru på de som kommer te dæ lett
la de tunge ha sin egen greie

Tekst og musikk: Kari Bremnes

Foto: Rune Kongsro

TOG VI IKKJE TOK

Vi skulle kanskje samle oss
vi som alle tog e gådd ifra
Samle oss et sted med gode stola
og servering og musikk
Det kunne gjerne vært en gammel togstasjon
som ennu hadde tog som kom og gikk

Så kunne vi ha snakka om å
gå på ett av dem
for å holde muligheten åpen
Ha den inni hodet, for det ska jo være viktig
med en mulighet i alle fall ett sted
Og hodet e ganske anvendelig sånn

Det kunne blitt utrulig fint
det kunne blitt ei bok
om tog vi ikkje tok

Så kunne vi fortalt kverandre mye
vi som alle tog e gått ifra
Tankan som vi hadde om å komme dit
vi altså ikkje gjor
og koffer det va dit vi ville reise
og ka som gjor at ingen av oss fór

Det kunne blitt utrulig fint
det kunne blitt ei bok
om tog vi ikkje tok

Tekst og musikk: Kari Bremnes

Produsent og innspilling: Bengt E. Hanssen for Månestein
KARI BREMNES: Vokal
BENGT E. HANSSEN: Tangenter, vokal og programmering
BØRRE FLYEN: Trommer
BØRGE PETERSEN-ØVERLEIR: Gitarer
HALLGRIM BRATBERG: Gitarer
PETTER WALDEMAR NOHR UNSTAD: Bass
(Sondre Meisfjord bass på Det einaste vi ville)

Arrangementer: Bengt E. Hanssen og bandet
Miks: George Tanderø mix & mastering, Oslo
Mastering: George Tanderø mix & mastering, Oslo
Produksjonen er utgitt med støtte fra Fond for utøvende kunstnere
Utgivelsen er støttet av Fond for lyd og bilde
Illustrasjon og design: Trine + Kim designstudio
Foto: Stian Andersen
© 2017 Månestein

PR: Sesong 1

For høyoppløselig (Hi-Res) nedlastingsversjon, velg «HDtracks»

Digital booklet med tekster kan lastes ned her

KJØP "DET VI HAR" DOBBEL-LP PÅ BIG DIPPER OG PLATEKOMPANIET

- Kari Bremnes våger seg ut i mørket, og viser sin storhet som både låtskriver og sanger.
Dagsavisen, Bernt Erik Pedersen

- Det er befriende at man i en alder av 60, på album nummer 17 (!) , også våger å kjøre ei linje fullt ut. Det kan en artist som har en så sterk signatur gjøre.
Dagbladet, Øyvind Rønning

- Sterkt, vakkert og mørkt fra Kari Bremnes. Hun har tilført en ny dimensjon til sitt virke som både låtskriver og sanger.
Aftenposten, Svein Andersen

- Kari er minst like god som før.
Avisa Nordland, Rune Slyngstad

- Musikalske noveller som sitter i kroppen
Altaposten, Rolf Edmund Lund

"Norsk på norsk", NRK P1

It took me a long time to find the right title for the album.
At one point my producer Bengt said: «I think we should call it ‘WHAT WE GOT’».
Of course.
This simple line, that has been here the whole time, hidden in one of the songs.
A sentence that has occurred to me in various occasions, when meeting people, in our own stories.
Three little words that says something about what have, what we don’t have and what we may lose.
If the songs on this album could unite somewhere, it would be in that line: What we got.

When amazing coincidences – if that’s even what it is – saves you, saves us, them.
Troubled days are not truer than the easiest, they just insist more.
The light from what we had. The light over what we got. Our friendships, voices.
Days, streets, pictures, battles, faces, years. The songs.
When love continues, against all odds.
The longing for order in chaos, no matter the cost.
When your son, your loved one or brother goes out to war to fight for peace.
And the only thing you can do is make lunch, hope, rage, pray.
A son, a sister, a childhood. The paths we choose. The traces we leave.
What we got.

TRACES

You are not one
You are many
You are strand upon strand
on strand
on strand
Of the forgotten and the remembered
Of sadness and of solace
Of those who came before
Of christening gown and mourning veil
Of gladnesses and fears
Through many thousand
years

Lyrics: Kari Bremnes
English translation by Keith and Ingrid Brown

I think the best protest songs are written about vulnerability. The ones that makes us rethink what we got to lose, because almost every one of us have got something we can’t bear to lose, no matter what side we’re on. It is in that realization that we really can connect in the most honest way, in my opinion.

Lars, my brother, sent me this song. It touched something within me. I really believe we should fight for our country, our democracy, the environment and for our values. But at the same time, having to send your own son off to war will never be quite OK. I hope I never have to.We can only hope that the ones making those kind of decisions have a bigger understanding than the rest of us. While we do know that no one can ever predict who’s war it will turn out to be, what that will be done for the service of good, and what will not. And who will return in a coffin.

I will never forget the night I spent nearby Jerusalem, amongst a group of parents that had lost their children in acts of terror or torture. Israelis and Palestinians, they met once every month, their grief just as big as before. They could have stayed home and nurtured the hatred, but they chose to gather in a circle around a bonfire inside a courtyard and talk. They had nothing left to lose.

Producer & recording: Bengt E. Hanssen/ Månestein
KARI BREMNES: Vocal
BENGT E. HANSSEN: Keyboards, vocals & programming
BØRRE FLYEN: Drums
BØRGE PETERSEN-ØVERLEIR: Guitars
HALLGRIM BRATBERG: Guitars
PETTER WALDEMAR NOHR UNSTAD: Bass
(Sondre Meisfjord bass on Det einaste vi ville)

Arrangements: Bengt E. Hanssen & the band
Mix: George Tanderø mix & mastering, Oslo
Mastering: George Tanderø mix & mastering, Oslo
The album is released with support from "Fond for utøvende kunstnere"
The release is supported by "Fond for lyd og bilde"
Illustration & design: Trine + Kim designstudio
Photo: Stian Andersen
© 2017 Månestein

PR: Sesong 1

For Hi-Res download go to "HDtracks"

Physical release in Germany January 19th on StrangeWays/ Indigo