godaddy stats
Jeg så ikke den komme, Medaasprisen. Men nå kommer den altså til meg, prisen med navn etter Ivar Medaas. Han med "Dar kjem dampen", "Hestehandlaren" og de andre sangene fra Ønskekonserten i min barndoms eneste radiokanal. Han nådde de ytterste nes og innerste fjorder med de sangene. Da jeg begynte å orientere meg i andre retninger musikalsk var Ivar Medaas ikke det hotteste å høre på, akkurat som Johnny Cash heller ikke var det, ikke da. Men det som er ekte og genuint, tåler tidas tenner og vinder og kan få flere liv, på tvers av geografi og hipphetsgrad. Jeg blir fortsatt begeistret når jeg hører "Dar kjem dampen." Ivar Medaas trodde på det universelle i historiene han hadde og i det han kom fra, stolte på fargene og kraften i språket sitt og musikaliteten. Det er knall inspirerende å få en pris i hans navn. Og i dag har vi lagt ut en ny livevideo på FB. Historien om Dagny Juel, "På kanten av et liv". Link i bio her på siden. 📷: Øyvind Toft

Jeg så ikke den komme, Medaasprisen. Men nå kommer den altså til meg, prisen med navn etter Ivar Medaas. Han med "Dar kjem dampen", "Hestehandlaren" og de andre sangene fra Ønskekonserten i min barndoms eneste radiokanal. Han nådde de ytterste nes og innerste fjorder med de sangene. Da jeg begynte å orientere meg i andre retninger musikalsk var Ivar Medaas ikke det hotteste å høre på, akkurat som Johnny Cash heller ikke var det, ikke da. Men det som er ekte og genuint, tåler tidas tenner og vinder og kan få flere liv, på tvers av geografi og hipphetsgrad. Jeg blir fortsatt begeistret når jeg hører "Dar kjem dampen." Ivar Medaas trodde på det universelle i historiene han hadde og i det han kom fra, stolte på fargene og kraften i språket sitt og musikaliteten. Det er knall inspirerende å få en pris i hans navn. Og i dag har vi lagt ut en ny livevideo på FB. Historien om Dagny Juel, "På kanten av et liv". Link i bio her på siden. 📷: Øyvind Toft

Vi har noen sensommerkonserter igjen å gjøre, men det gikk plutselig opp for meg at det ikke er avsindig lenge til turnéen i oktober. I Tromsø sist høst fikk vi med oss to fotografer som filmet konsertene og som en liten oppvarming har jeg lyst å dele denne versjonen av "Glem ikkje". Ligger på FB-siden min og link til video finnes i bio på siden her.

Vi har noen sensommerkonserter igjen å gjøre, men det gikk plutselig opp for meg at det ikke er avsindig lenge til turnéen i oktober. I Tromsø sist høst fikk vi med oss to fotografer som filmet konsertene og som en liten oppvarming har jeg lyst å dele denne versjonen av "Glem ikkje". Ligger på FB-siden min og link til video finnes i bio på siden her.

Vanvittig sommernatt på Dønna. Lovund og Træna der ute.

Vanvittig sommernatt på Dønna. Lovund og Træna der ute.

Han fikk Hulken T-skjorte med slep. Nektet å ta den av og passet på at slepet var synlig. Alltid.

Han fikk Hulken T-skjorte med slep. Nektet å ta den av og passet på at slepet var synlig. Alltid.

Nye sanger er på vei, men har lyst å sende med dere denne ut i sommeren. Det er en live-versjon av en av mine aller første sanger; Hurtigrute. Da jeg skrev teksten på verdens minste hybel i Oslo, tenkte jeg ikke at den kunne bli en sang. På denne tida var jeg med i visegruppa Stiftelsen, der jeg traff Petter Henriksen. Han leste teksten og skrev melodien som traff nerven akkurat. Det er rart hvordan mye blir klarere på avstand, det var først etter at jeg flyttet fra Svolvær at jeg skjønte hvor sterkt inntrykk den båten gjorde. Den var så mye mer enn et framkomstmiddel, den trigget en intens lengsel etter å oppleve en større verden. Mens i dag er det kanskje min egen hjemlengsel som trigges mest, når jeg ser Hurtigruta. Innspillingen her er fra en lykkelig kveld i Operaen for noen år siden. Coveret er en akvarell av Mona Eckhoff Sørmo. Design: Trine+Kim Design Studio. Link til sangen er i bio her på siden.

Nye sanger er på vei, men har lyst å sende med dere denne ut i sommeren. Det er en live-versjon av en av mine aller første sanger; Hurtigrute. Da jeg skrev teksten på verdens minste hybel i Oslo, tenkte jeg ikke at den kunne bli en sang. På denne tida var jeg med i visegruppa Stiftelsen, der jeg traff Petter Henriksen. Han leste teksten og skrev melodien som traff nerven akkurat. Det er rart hvordan mye blir klarere på avstand, det var først etter at jeg flyttet fra Svolvær at jeg skjønte hvor sterkt inntrykk den båten gjorde. Den var så mye mer enn et framkomstmiddel, den trigget en intens lengsel etter å oppleve en større verden. Mens i dag er det kanskje min egen hjemlengsel som trigges mest, når jeg ser Hurtigruta. Innspillingen her er fra en lykkelig kveld i Operaen for noen år siden. Coveret er en akvarell av Mona Eckhoff Sørmo. Design: Trine+Kim Design Studio. Link til sangen er i bio her på siden.

Sånn var juninatta. Åpen, våken, fri. Ikke til å legge seg i, oppe med venner, lyd av latter, småsko i grusen, snakking, måseskrik, båter som kom og gikk. Det store sommerlyset i ansiktene. Elsket det. I natt kom den natta tilbake, akkurat sånn.

Sånn var juninatta. Åpen, våken, fri. Ikke til å legge seg i, oppe med venner, lyd av latter, småsko i grusen, snakking, måseskrik, båter som kom og gikk. Det store sommerlyset i ansiktene. Elsket det. I natt kom den natta tilbake, akkurat sånn.

Her er sommeren med oss! 📷: Øyvind Toft

Her er sommeren med oss! 📷: Øyvind Toft

Høytid.

Høytid.

Blåøyd.

Blåøyd.

Spør meg om våren.

Spør meg om våren.

For første gang på mange år har jeg en lang konsertpause. Å være borte fra turnélivet har sine gode sider, men etterhvert sniker det seg inn en følelse av savn. Som noe vesentlig mangler. Jeg strekker meg etter jern, tran, vitaminer, spinat.  Og skriver og hiver. Jeg liker å vite at det bestandig vil være sanger som ikke er skrevet. I oktober reiser bandet mitt og jeg ut igjen. Hva vi skal spille da, vet jeg ikke nå. Men hvor vi skal, og når vi kommer, er klinkende klart. Og absolutt hvorfor. Denne rekka av spillesteder er tusen ganger gøyere enn jern, tran, vitaminer, spinat. Håper vi sees som aldri før!  Video: Carl Christian Lein Størmer / IGH x Foto Daniel Mikkelsen @kolbenkulturhus @lofotenkulturhus @harstadkulturhus @narvikkulturhus @stavangerkonserthus @rockefelleroslo @scandichamar @maihaugsalen @byscenen

For første gang på mange år har jeg en lang konsertpause. Å være borte fra turnélivet har sine gode sider, men etterhvert sniker det seg inn en følelse av savn. Som noe vesentlig mangler. Jeg strekker meg etter jern, tran, vitaminer, spinat. Og skriver og hiver. Jeg liker å vite at det bestandig vil være sanger som ikke er skrevet. I oktober reiser bandet mitt og jeg ut igjen. Hva vi skal spille da, vet jeg ikke nå. Men hvor vi skal, og når vi kommer, er klinkende klart. Og absolutt hvorfor. Denne rekka av spillesteder er tusen ganger gøyere enn jern, tran, vitaminer, spinat. Håper vi sees som aldri før! Video: Carl Christian Lein Størmer / IGH x Foto Daniel Mikkelsen @kolbenkulturhus @lofotenkulturhus @harstadkulturhus @narvikkulturhus @stavangerkonserthus @rockefelleroslo @scandichamar @maihaugsalen @byscenen

Men dette her! En så overveldende interesse for en Oslokonsert har vi aldri opplevd før. Så nå bare rydder vi plass, sammen med Sentrum Scene, for ekstrakonsert 24.oktober. Takk! Inspirasjon!📷: Stian Andersen

Men dette her! En så overveldende interesse for en Oslokonsert har vi aldri opplevd før. Så nå bare rydder vi plass, sammen med Sentrum Scene, for ekstrakonsert 24.oktober. Takk! Inspirasjon!📷: Stian Andersen

Når det har gått vinter og vår uten å spille, ser jeg en ende på konsertpauselivet. 25.oktober kommer bandet mitt og jeg tilbake til Sentrum Scene. Sentrum Scene! Dette funkiseventyret i Oslo, en gang kino, med Greta Garbo i åpningsfilmen. Greta spilte ikke live, altså, men det gjorde Leonard Cohen i 1985. Og siden har Sentrum Scene hørt mer musikk enn de fleste andre hus. Og gjort plass til allverdens følelser, stående og sittende. Våre følelser og! Det har blitt et slags konserthjem for oss i Oslo. Salen, med det varme, uimotståelige bruset. I mellomtiden skal jeg skrive og hive - og skrive uten å hive. For i den andre enden venter dette rare, fine, som kalles konsert. 📷: Stian Andersen

Når det har gått vinter og vår uten å spille, ser jeg en ende på konsertpauselivet. 25.oktober kommer bandet mitt og jeg tilbake til Sentrum Scene. Sentrum Scene! Dette funkiseventyret i Oslo, en gang kino, med Greta Garbo i åpningsfilmen. Greta spilte ikke live, altså, men det gjorde Leonard Cohen i 1985. Og siden har Sentrum Scene hørt mer musikk enn de fleste andre hus. Og gjort plass til allverdens følelser, stående og sittende. Våre følelser og! Det har blitt et slags konserthjem for oss i Oslo. Salen, med det varme, uimotståelige bruset. I mellomtiden skal jeg skrive og hive - og skrive uten å hive. For i den andre enden venter dette rare, fine, som kalles konsert. 📷: Stian Andersen

Jeg husker ennå følelsen av langsomt svev. Før vi møtte husveggen. Mamma hadde bestemt seg for å parkere litt tøffere enn ellers, sa hun. Nærmere kanten.
Og så husker jeg latteren hennes etterpå. Og trynet til journalisten som plutselig dukket opp. Og den elleville jubelen fra folk som strømmet til. Mamma har alltid hatt en egen evne til å få opp stemninga. Den har hun fremdeles. Gratulerer med morsdagen!

Jeg husker ennå følelsen av langsomt svev. Før vi møtte husveggen. Mamma hadde bestemt seg for å parkere litt tøffere enn ellers, sa hun. Nærmere kanten. Og så husker jeg latteren hennes etterpå. Og trynet til journalisten som plutselig dukket opp. Og den elleville jubelen fra folk som strømmet til. Mamma har alltid hatt en egen evne til å få opp stemninga. Den har hun fremdeles. Gratulerer med morsdagen!

I skjæret fra en gyllen skjerm vil jeg ønske alle kjære følgesvenner et godt nytt år. Håper vi følges videre!

I skjæret fra en gyllen skjerm vil jeg ønske alle kjære følgesvenner et godt nytt år. Håper vi følges videre!

Midt i alt i desember finner jeg dette bildet. Originalen er i fløyel og tante Rikka hadde det over divanen på kammerset. Jeg syntes det bildet var et mesterverk og et under. Vi fikk brødskiver med margarin og sukker, men jeg stoppet alltid å tygge når jeg så på bildet. Tante Rikka var bestandig glad og bestandig gammel. Og hun sang og spilte sitter - en slags autoharpe: "Jeg har en herlig telefon og linjen den er klar". Hun hadde klar, lys stemme og en veldig tydelig "r", til tross for gebiss. Jeg kjenner at dette bildet rører noe i meg ennå. Prøver å få tak i hva det er. Det er jo ikke til å tro. Kanskje fordi det ikke har tvil i seg. Ingen tvil om at vi er ivaretatt, sett, passet på av en barmhjertig Gud. At vi kommer trygt fram, at det går en engel ved barnas side, frykt ikke! Nei, det er ikke til å tro. Eia var vi der. Men jeg tror på godhet. Jeg opplever det hver eneste dag. Så jeg deler bildet med dere, i godhetens navn, og ønsker god jul!

Midt i alt i desember finner jeg dette bildet. Originalen er i fløyel og tante Rikka hadde det over divanen på kammerset. Jeg syntes det bildet var et mesterverk og et under. Vi fikk brødskiver med margarin og sukker, men jeg stoppet alltid å tygge når jeg så på bildet. Tante Rikka var bestandig glad og bestandig gammel. Og hun sang og spilte sitter - en slags autoharpe: "Jeg har en herlig telefon og linjen den er klar". Hun hadde klar, lys stemme og en veldig tydelig "r", til tross for gebiss. Jeg kjenner at dette bildet rører noe i meg ennå. Prøver å få tak i hva det er. Det er jo ikke til å tro. Kanskje fordi det ikke har tvil i seg. Ingen tvil om at vi er ivaretatt, sett, passet på av en barmhjertig Gud. At vi kommer trygt fram, at det går en engel ved barnas side, frykt ikke! Nei, det er ikke til å tro. Eia var vi der. Men jeg tror på godhet. Jeg opplever det hver eneste dag. Så jeg deler bildet med dere, i godhetens navn, og ønsker god jul!

I kveld gjør Sondre Justad og jeg «Desemberbarn» sammen på @nrklindmo . Den gutten har en stemme som treffer meg rett i hjertet. Sondre og jeg kommer fra hver vår kant og hver vår tid, men vokste opp i samme slags verden. Der kommer også «Desemberbarn» fra.

I kveld gjør Sondre Justad og jeg «Desemberbarn» sammen på @nrklindmo . Den gutten har en stemme som treffer meg rett i hjertet. Sondre og jeg kommer fra hver vår kant og hver vår tid, men vokste opp i samme slags verden. Der kommer også «Desemberbarn» fra.

I morgen, torsdag 29.nov., skal Sondre Justad og jeg gjøre en sang sammen på "Lindmo". De 10 første som sender en epost til publikum@nrk.no og merker eposten med «Bremnes» kan få billetter helt gratis. Oppmøte for publikum på Lindmo er kl 16.40 i Gjerdrums vei i Nydalen. Til Nydalen kan man både ta tog, t-bane og 37-bussen. Når dere ankommer Nydalen kan dere går via både Gullhaug torg og Gullhaugveien til en trapp som fører rett opp til studio. Hadde vært gøy å se dere der, noen!

I morgen, torsdag 29.nov., skal Sondre Justad og jeg gjøre en sang sammen på "Lindmo". De 10 første som sender en epost til publikum@nrk.no og merker eposten med «Bremnes» kan få billetter helt gratis. Oppmøte for publikum på Lindmo er kl 16.40 i Gjerdrums vei i Nydalen. Til Nydalen kan man både ta tog, t-bane og 37-bussen. Når dere ankommer Nydalen kan dere går via både Gullhaug torg og Gullhaugveien til en trapp som fører rett opp til studio. Hadde vært gøy å se dere der, noen!

Jeg liker intensiteten i å være på turne. Det er så sterke kontraster. Følelsen av fellesskap med de jeg reiser med, spiller med. Nervene, alene i garderoben før konsertstart, konsentrasjonen som plutselig samler seg når vi står på scenen. Spenninga; hvem er i salen i kveld, hvordan blir stemninga? Stille, eksplosiv, høflig, varm, levende, passiv? Vi vet jo ikke før vi møter dere og dere møter oss. Ingen konserter er like. Ingen ansikter heller. Og utladninga etterpå, i en sofa backstage med skoene av, hente seg inn, latter og lettsinn, snakke om hvordan det var, nedpakking av instrumenter og ymse, før den store stillheten på hotellrommet. Jeg liker den og.
Også liker jeg å komme hjem, full av inntrykk over at dere kom, med hvert sitt ansikt fra hvert sitt sted - og ble til ett stort, samlet, brusende publikum. Takk fra oss for denne turnéen! 📷: @oeyvindtoft

Jeg liker intensiteten i å være på turne. Det er så sterke kontraster. Følelsen av fellesskap med de jeg reiser med, spiller med. Nervene, alene i garderoben før konsertstart, konsentrasjonen som plutselig samler seg når vi står på scenen. Spenninga; hvem er i salen i kveld, hvordan blir stemninga? Stille, eksplosiv, høflig, varm, levende, passiv? Vi vet jo ikke før vi møter dere og dere møter oss. Ingen konserter er like. Ingen ansikter heller. Og utladninga etterpå, i en sofa backstage med skoene av, hente seg inn, latter og lettsinn, snakke om hvordan det var, nedpakking av instrumenter og ymse, før den store stillheten på hotellrommet. Jeg liker den og. Også liker jeg å komme hjem, full av inntrykk over at dere kom, med hvert sitt ansikt fra hvert sitt sted - og ble til ett stort, samlet, brusende publikum. Takk fra oss for denne turnéen! 📷: @oeyvindtoft

Takk, Trondheim og Olavshallen, for alt dere sendte oss i går! Flyr inn i siste del av turnéen. Og vi e nord. #nårdugår

Takk, Trondheim og Olavshallen, for alt dere sendte oss i går! Flyr inn i siste del av turnéen. Og vi e nord. #nårdugår

Turnéen er i gang! Takk til et superpublikum i Grieghallen i Bergen i går. Oslo Konserthus i dag og i morgen! #nårdugår #grieghallen #oslokonserthus 
Foto: Øyvind Toft

Turnéen er i gang! Takk til et superpublikum i Grieghallen i Bergen i går. Oslo Konserthus i dag og i morgen! #nårdugår #grieghallen #oslokonserthus Foto: Øyvind Toft