BARN AV BLÅ KRUKKE
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Petter Henriksen

Du som e kommet hit nettopp
Du som aldri har vært her før
Kommer du og fra den store blå krukka
Som alle hernede gjør

Barn av blå krukke

Du som gikk over ei grense
Du som eie en hemmelighet
Fortell oss hernede det vi glemte
Og nu ikkje lenger vet

Barn av blå krukke

Du fra den andre sia
Gammel e gåta du bær
Kommer du og tel engang å glemme
Koffer du stansa her

Barn av blå krukke




BERG OG BÅRE
Tekst: Ola Bremnes og Kari Bremnes
Musikk: Lars bremnes

Der kor berg og båre brytes blir det melodia
alt fra løstig sommarlåt te såre symfonia
Kvasse klippe knuses sund og smuldre bort i sanda
men her finns og steina som e go å ha i handa

Der kor berg og båre brytes vil det alltid tære
på den skjøre, smale stripa mella flo og fjære
Men det går å leve her vi kan ha i minne
at uendelige slag vil ingen kunne vinne

Der kor berg og båre brytes kommer også sangen
langveisfra med seil av sølv heist av solnedgangen
Der den gamle kampen står Åpne sæ det nye
skapt av sjø og stein og år og lys fra morragryet





BESKYTTELSE
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Æ trudde lenge på beskyttelse
at den va der, som en sinnets paraply
Æ trudde lenge på beskyttelse
at den va der
Va der

Æ va et heldig barn
Æ hadde gode ting omkring mæ
Gode tanka, gode stemma,
bevernylondress
Æ levde lenge uten fare
ingen slanga venta på mæ, skjult av gress

Æ vokste opp med mor og far og søsken
snille menneska, de ga mæ mat,
lekte med mæ,
passa på så æ ikkje blei brent av sol og flamme
ikkje sulta, ikkje tørsta, gjorde gode valg, 
valg som va te det beste for mæ 

Æ trudde denne beskyttelsen va kommet for å bli,
va te å stole på, skulle vare et heilt liv 

At når deres daglige
omsorg ikkje lenger va der,
va det oppstått ei hinne av 
beskyttelse omkring mæ, skapt av deres
omsorg og kjærlighet,
ihvertfall så æ hadde lært å oppsøke det gode, 
det sunne, det riktige, jo takk du!

Den mest rystende erkjennelsen 
æ har fått nångang e den at der e
ikkje beskyttelse,
de voksne har gått sin vei og 
beskyttelsen e opphørt.
Du har fakta bare en beskytter her i verden
og den hete vilje. 

Og da blir det jo som med løven og lammet i
Bibelen, de skal sove side om side,
men lammet skal ikke få megen søvn. 
Hvis viljen blir borte, ka har du da?
Ja, du har bare instinkta igjen, 
drifter, følelsa som ska velge for
dæ, har du ingen vilje
har du heller ingen beskyttelse, 
har du tenkt på det?

Overlevelsesdrakten din heter vilje,
og hvis den passa dæ e du heldig. 

Det e fort gjort å få utdelt feil
størrelse der,
man sku fått prøve viljen på før man tok den ibruk, 
for å være sekker
på at den passa.
Kor kan æ få kjøpt ny vilje, 
min gamle e så slitt, har du en pent
brukt vilje,
den må være seig, bevernylonvilje?

Nån har svak vilje og sku trengt en sterk, 
nån har en sterk de aldri
får bruk for,
livet gjør det ikkje nødvendig.

Æ trudde lenge på beskyttelse
at den va der, som en sinnets paraply
Æ trudde lenge på beskyttelse
at den va der
Va der




BESTANDIG ELSKA HØSTEN
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Æ har bestandig elska høsten,
sa ho fort
høsten e et drama, den har alt
åpninga med lyset gjennom løv,
så vakkert, det e dømt te å gå galt
Æ skulle gjerne vite ka de veit,
blarne der de heng i all sin prakt
veit de at de snart må sleppe taket
at de blir te jord i neste akt?

Jo, æ ser at det e heftig, sa han tørt
heftig og sånn passe dekadent
løvet lar sæ falle, blad for blad
tel treet står der nakent, himmelvendt
Høsten e en klassiker, sa ho
skjelvanes i sort og gull og rød
leve for en siste dans med sommer
også rett i bakken for å dø

Det å være eller ikkje, rett og slett,
heile dette rommes i en høst
sa ho og tok handa hannes hardt,
som om det va han som trengte trøst
Så du foretrekk tragedie, sa han
han spurte ikkje om det va et tegn
de hadde ikkje kjent kverandre lenge
de gikk en tur, ho sa ho likte regn

EN SANG FRA ANDRE SIA
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

En sang fra andre sia
av fortvilelse og sorg
ska følge dine gate
og finne dine torg
ska nå dæ med en ømhet
forunderlig og trygg
ska legges som ei kappe
omkring din bøyde rygg

Den kommer te et hjerte
som ikkje har en venn
den kommer te soldaten
som ingen ser igjen
den kommer te ei stjerne
som aldri får et navn
den kommer te ei mamma
med vugga full av savn

Når dagen ligg i mørket
og tvilen gjør dæ blind
og det du stengte ute
har bynt å ta sæ inn
og ordan som du hadde
e ingenting å ha
da ska du holde vakta
og stå for det du sa



E DU NORD
T: Ola Bremnes/Kari Bremnes
M: Ola Bremnes

Det e ikkje alltid det går
sånn som du hadde tenkt
Det e ikkje alltid du når
den ferga du kunne ha trengt
Du ser bare lysan derute
på vei tel et anna sted
og du som va fire minutter ifra
en ny begynnelse

E du nord i landet da
har du meir enn ei ferge å miste
du e ikkje den første som ho går ifra
og du blir ikkje heller den siste
e du nord i landet da

Ser ikkje sol i desember
sola har bedre vett
Natta spis av dagen din
og blir vesst aldri mett
Himmelen har ikkje nordlys
stjernen har bynt for sæ sjøl
sæll sæ i alle butikkan
du ser ingen stjerne å føll

E du nord i landet da
ska du bare la mørket råde
Førr en kveld, en kveld
trekkes teppet fra
og det kommer et lys av guds nåde
e du nord i landet da

Det e ikkje alltid du når
landet før vinden har snudd
Det e ikkje alltid det går
sånn som du hadde trudd
Men der e du ikkje aleina
der e vi mange som ror
og krysse kverandre i mørket
over en åpen fjord

E du nord i landet da
e du gjennom den svartaste tia
Våren har sett dæ og skjøven ifra
du e snart på den andre sia
E du nord i landet da



EGENTLIG EN DANSER
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Æ hadde vorre ute,
æ va full av vin og prat
Æ va moden for en taxi
æ har alltid vorre lat
Det va ingen bila ledig
alle taklysan va sløkt
Sekkert snakka litt for mye
sekkert flira litt for høgt

Æ gikk mot St.Hanshaugen
det va ikkje langt å gå
Det va nye støveletta
de va akkurat for små
Æ fikk stansa en Mercedes
æ va glad og lealaus
Æ va åpen for å skravle
men sjåføren min va taus

Det blei nesten litt for stille
så æ nynna på en låt
Æ så æ plutselig I speilet
at sjåføren satt og gråt
Vi va kommet dit æ bodde
og historia e sann
Her begynte han å snakke:
E du sanger, spurte han:

Æ e egentlig en danser
men æ danse ikkje meir
Æ kan ikkje lenger danse uten ho
vi va ett og samme trinn
samme hjerte, samme kinn
Når vi dansa va vi èn
og ikkje to



EN ELSKER I BERLIN
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Engang hadde æ en elsker i Berlin,
sa ei eldre dame høgt ved nabobordet
Han hadde stemme som en gammel fiolin
og han snakka te mæ med den, herregud
Det hete visst å falle for en mann,
men æ tok retning himmel, æ flaug og æ flaug høgt
Det va'kj e nå fornuft i det vi gjorde
men bytte du forelskelse med høg og tørr forstand?
Ikkje æ
Ikkje han

Og vi visste at vi måtte langt avsted
at vi måtte reise dit kor ingen fant oss
Og vi fant et seil som ville ta oss med
det fylte sæ med mektig fralandsvind
Vi satsa det vi eide for ett nu,
ei retning for en rystelse, det sikre for ett sting
Det va'kje nå fornuft i det vi gjorde
men kem kan temme dønninge og be dem om å snu?
Ikkje æ
Ikkje du

Så tok det andre livet oss igjen,
sa den eldre dama ustøtt under hatten
En god oppdragelse va ingen venn,
så er det vel fornuften som gjør blind
Men lidenskap har aldri tatt regi
og seil kan ikkje fylles av anstendighetens bris
så kem vil noensinne kunne vite
når det er rett i livet, å gå eller å bli?
Ikkje du
Ikkje vi



ENGLEVAKTSTED Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Kordan har du det der
i det lukkede rom
det e knapt du får ta imot besøk
Si det e en dårlig spøk
du tål et kvarter om gangen,
det e alt
Si det e´kje fullt så galt
Kvite engla kommer inn og ber mæ gå
Øyan dine gjør det og

Du e rolig når du ring
fra det lukkede rom
du har orden på ordan som før
Bare stemmen din e skjør,
sir at ingenting lenger
gir fred
så nu treng du et englevaktsted
Sir at ingen skal behøv å forstå
Bare nån vil passe på

Ka hendte med dæ
før det lukkede rom
det va nåkka du prøvde å si
Det gikk ikkje forbi,
men det åpna en avgrunn
æ forstod
også kunne ta min søvn og nattero
Æ gikk utenom så alt sku bli som før,
du gikk ned bak ei dør

Kordan har du det der
i det lukkede rom
kommer fiendetankan sæ inn
vil du at det gode vinn?
Kvite engla søng at livet
kan vær venn
Ber at du får lyst å leve det igjen
Her ute e det vind og store trær
når du kommer skal æ være der




EN STEMME I ATHEN
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Æ kjenn han ikkje godt og det behøv æ ikkje heller
han snakke med en stemme som æ syns æ kjenn igjen
Vi møtes innimellom når det handle om musikk
nu kjøre vi i mørket gjennom gaten i Athen
Og det e gate med uleselige navn
for æ kan ikkje det greske alfabet
Men vi kan se Akropolis og snakke litt om linken
mellom gudedom og god beliggenhet

Og så snakke vi om myta på veien te hotellet
Mens det varme sterke mørket går i blodet som en vin
Og det e ingenting du ikkje kan fortelle tel en fremmed
og nu fortell han Mark om å forfølge drømmen sin
Han har funnet sæ et steinhus på ei øy
der havet går i grønt og vinden tar
Han sir at nu e tida for å leve nye drømma
han e ferdig med å leve den han har

Og vi snakke om et syndefall, som ingenting va farlig
denne kvelden, kanskje bortsett fra en sanseløs trafikk
Og vi nærme oss fantastiske fortellinge om månen,
og linken mellom bitter sjokolade og musikk
Det e alle disse ordan, ikkje sant
og æ kommer tel å glemme ka han sa
Men æ kommer tel å huske at han sa det med en stemme
som æ alltid skjønne ganske mye av



ET ANNA STED
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Rommet e lite, men høgt under taket og lyst, det har vindu mot gata
Ho lika det godt, men ho veit ikkje heilt om det liksom e ho
Ho vente litt med å ta ut av kartongan med bøker og klær og plakata
Veggan e bar, ho må først finne ut om d´e her ho ska bo
Ho vil være åpen og klar for forandring om nåkka sku skje
Ho leie et rom, men i hodet sitt bor ho et heilt anna sted
D´e derfor du trur at ho kom hit i går
men rommet har vært hennes hjem i nån år

Trikken går sakte og ho ska på jobb, for en jobb må man ha her i livet
Ho elske å sitte der akkurat sånn og bli frakta av sted
Tenke på jobben ho egentlig skulle ha hatt, det ho vil e å skrive
Ho skriv på et manus og kunne ha trengt nån å vise det te
Ho kjenn en som kjenn en som jobbe med film, det e en ho kan spør
Når ho får dialogen på plass, kanskje han kunne åpne ei dør
Sir te sæ sjøl at ho ring han i vår
og det har ho sagt at ho ska i nån år

Vente, ho vente bestandig, ho veit at det kommer og ser etter tegnet
Veit ikkje ka eller kordan, veit bare at nåkka må snu
Vente i sol og i måne og inne på rommet og ute i regnet
vente på det som ska komme, ho kjenn at det nærme sæ nu
Ser på mobilen med melding fra han om å gå på kafé
Trur at ho vil, e igang med et svar som ho jobbe litt med
Tenke og skriv i et rom i en by i en gård
Meldinga fikk ho en sommer og nu e det vår




EVENTYR
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Petter Henriksen

De eies fremdeles av natt når alarmen går
Drømmen har ennu feste I ansikt og hår
Prinsessa I berget det blå
Må slutte å spinne og begynne å gå
Og risen som ikkje har hjertet på plass
Må gi gass

En morra har bortvendt ansikt og smak av savn
Ei kongsdatter skal over havet te fremmed havn
Ranunkel med flette av gull
Har sølt på sin bringebærgenser av ull
På Kvitekong Valemon har
Ingen ti tel å ri

De eies av oppbrukt dag når de hentes hjem
Drømmen står fast I ei blkø og når ikkje frem
Tornerose som prinsen skal få
Må la være å gråte og ta nattdrakten på
Tommeliten som trollpakket nesten fikk tatt
Sir godnatt

De eies fremdeles av natt når alarmen går
De bæres fra drømmen te dagen de ikkje forstår
Prinsessa I berget det blå
Må slutte å spinne og begynne å gå
Og risen som ikkje har hjertet på plass
Må gi gass

FANTASTISK ALLEREDE
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

De skulle te Paris, det va den 18. april
ho va som vanlig litt for sein
Ho va som vanlig ikkje heilt fornøyd med flysetet
og laksen hadde litt for mange bein
Han va som vanlig litt for rolig
han va som vanlig litt for blid
Han va i tankan på en fortausrestaurant og det va vår og de va to og hadde fri
Ho sa: Hvis vi ska rekke alt vi snakka om å se
så må vi gå igang og forberede
Han sa, han sa: æ har det heilt fantastisk allerede!

De skulle i et selskap, det va 30.august
ho va som vanlig litt for sein
Ho va som vanlig ikkje heilt fornøyd med håret
og ho spurte om den skjorta hans va rein
Han va som vanlig litt for rolig
han va som vanlig litt for blid
Han va i tankan med champagne inni dusjen, de va begge der med deilig dårlig tid
Ho sa: Hvis denne kvelden ska bli sånn som vi har gledd oss te
så må du faktisk være meir testede
Han sa, han sa: æ har det heilt fantastisk allerede!

Han skulle fløtte ut, det va den 5.februar
ho va som vanlig litt for sein
Ho snakka heftig om å jobbe hardt med forholdet
og om æ vær urokkelig som stein
Han va som vanlig litt for rolig
han va som vanlig litt for blid
Han va i tankan i ei leilighet på Tøyen, den va god å være heilt aleina i
Ho sa: æ kan bevise at vi får det fint igjen,
men går du, får æ ingen sjanse te det
Han sa, han sa: æ har det heilt fantastisk allerede!



FINN VEIEN, ENGEL
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Finn veien, engel
Du har funnet den før
Æ ska spelle musikk her
Æ ska åpne ei dør
Æ ska være tålmodig
Æ ska sette ut lys
Men æ trur du ska komme snart

Finn veien, engel
Du kan gå etter skrik
Du kan gå etter røyken
Og resta av lik
Du kan gå etter gråten
Du kan gå etter bønn
Men æ trur du ska komme snart

Finn veien, engel
Her e ingen å spørr
Her e ingen som veit
Om vi veit ka vi gjør
Men det er vi som gjør det
Og det e så mange som dør
Finn veien, engel
Finn veien, engel
Du har funnet den før



FIOLA
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Fiola har et rom
ho aldri har greid å møblere
Fiola har en hund
ho aldri har greid å dressere
Fiola bor i gata her
Fiola kjøpe alltid sine klær for små
Fiola har et håp
ho aldri har greid å justere

Fiola har en venn
ho aldri har greid å distrahere
Fiola har et sjal
ho aldri har greid å drapere
Fiola har en gammel bil
Finta kjøre nesten dit du vil med den
Fiola veit en vei
ho aldri kan nøytralisere

Fiola har en sang
ho aldri har greid å presentere
Fiola har ei mor
ho aldri har greid å referere
Fiola har et tangotrinn
Fiola trør aleina når d'e kinn mot kinn
Fiola har en drøm
ho aldri har greid å spolere

Fiola har et savn
ho aldri har greid å plassere
Fiola har et liv
ho aldri har greid å lakkere
Fiola leite ofte i et blad
Fiola håpe bladet kunne ha et tips
Fiola har et skrik
ho aldri har greid å levere



FØLG MÆ HJEM
Tekst: Lars Bremnes/ Kari Bremnes
Melodi: Lars Bremnes

Kommer egentlig bare hit
for å søke ly
kjente regndråpa her æ gikk
uten paraply
Ska'kje være te bry

Takk, æ har det vidunderlig
alle ting går bra
va på vei tel en avtale
da det regnet kom istad
Forresten, snart skal æ dra

Klare mæ aleina
har det bedre nu
æ gjør karriere
og har ikkje tenkt å snu
Godt at ingen bryr sæ lenger
ingen som bestem
over mæ og livet mett og kor æ går med kem
Mmm
Følg mæ hjem

Mange ting e forandra nu
etter vårres brudd
Æ e blitt mykje sterkare
enn du ville trudd
mange ark e snudd

Trur at kvinner har bedre av
Å leve for sæ sjøl .
alt en mann føre med sæ
e bråk og rot og søl
Kompisa og øl

Du må gjerne smile
ha'kje ett sekund
savna dine hender, dine favntak
og din munn
Trur du kanskje at æ kommer for å by mæ frem
Du kan bære glem det, æ e ikkje en av dem
Mmm
Følg mæ hjem

GLEM IKKJE
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Glem ikkje de dagan som e lett
la dem ikkje bare fly ifra dæ
sånn at alle tunge står igjen
og du trur at bare de vil ha dæ

Stol ikkje på dagen som e tung
den e ikkje sannar enn den lette
også kan den sluke mange døgn
og bli heilt urimelig å mette

Alle daga har forskjellig vekt
ingen veit ka dine daga veie
tru på de som kommer te dæ lett
la de tunge ha sin egen greie



GJE DÆ LY
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Det va langt imella husan
æ va kommen ut av kurs
Og der stod æ uten retning,
karriere eller rouge
Hadde ingenting å tape
hadde ingenting å by
Vil du komme inn I varmen, sa han,
æ ska gje dæ ly

Det e mange skjær I sjøen
det e hindringe på land
Det e daga da det einaste
du ber om e ei hand
Det e vanskelig å be om
æ har alltid vorre sky
Vil du komme inn I varmen, sa han,
æ ska gje dæ ly

Det e lyda ifra loftet
det e ikkje mine skritt
Æ kan høre at de rope
det som før va navnet mitt
Men æ har det ikkje lenger
det har bare vært te bry
Vil du komme inn I varmen, sa han
æ ska gje dæ ly

Det va sekkert risikabelt
der e risiko I alt
men kor lenge kan du fryse
før du kjenn at det e kaldt
Det va der han tok imot mæ,
det va dagen æ blei ny
Vil du komme inn I varmen, sa han,
æ ska gje dæ ly




GRÅGÅSA
Tekst: Ole H. Bremnes
Musikk: Ola Bremnes

Grågåsa e av de fuglan som fer
kjæm og fer
Grågåsa flyg sånn at alle ser
om ho kjæm eller fer

Grågåseplogen har innebygd bør
nord eller sør
Pløye sæ nord når året flør -
når året flør

Grågås på sør e mot sommarn slem-
mot sommarn slem
Æ e mest glad i – når grågåsa kjæm
når grågåsa kjæm




GÅ IKKJE ROLIG
Tekst: Dylan Thomas
©david higham
Gjendiktning: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Gå ikkje rolig inn i di siste natt
at du e gammel gjør dæ`kje meire klar
vær vill og gal når lyset skal bli tatt

Du som har sett at punktum nu e satt,
men ser for seint at ordan dine aldri bar
går ikkje rolig te di siste natt

Du som av prektighet va som besatt
før all fornekta drøm og drift blir åpenbar,
blir vill og gal lyset når skal bli tatt

Du som i overmot tok vingan fatt
og gikk for høgt før du forstod at sola skar
går ikkje rolig inn i di siste natt

Du som har øyet blindt og blikket matt,
men som en meteor kan stråle like klar,
blir vill og gal når lyset skal bli tatt

Og du, min egen far, æ ber dæ at:
Gjør mæ velsigna, gråt, forbann mæ det du klar!
Gå ikkje rolig te di siste natt!
Bli vill og gal når lyset skal bli tatt!




GÅTE VED GÅTE
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Vi skulle begynt på nytt
skulle visst det som vi siden har fått vite
Skulle sett ka som var stort
og ka som var latterlig lite
Forsiktig skulle vi trådt
ikkje så hastig, ikkje så brått,
Ikkje så fri, ikkje fullt så forknytt
skulle vi begynt på nytt

Være hos kverandre ganske stille
Være den du innerst inne ville
Ikkje snakke, ikkje flire, ikkje gråte
Være bare gåte ved gåte

Vi skulle begynt på nytt
skulle lært kverandres språk og land og kode
Skulle skjønt at kropp og sinn
oftest leve adskilt i fra hodet
Litt rausar skulle vi vært
men timen er over før vi får lært
når vi sku rope og når vi sku lytt
Vi skulle begynt på nytt

Være hos kverandre ganske stille
Være den du innerst inne ville
Ikkje snakke, ikkje flire, ikkje gråte
Være bare gåte ved gåte

Vi skulle begynt pa nytt
skulle øvd oss litt før livet blei alvorlig
Skulle visst ka som gjør ondt
og ka som gjør nesten usårlig
kor vi skal hente ei tru
ka som e blindvei og ka som e bru
ka vi skal drep og ka vi ska beskytt
Vi skulle begynt på nytt

Være hos hverandre ganske stille
Være den du innerst inne ville
kkje snakke, ikkje flire, ikkje gråte
Være bare gåte ved gåte

HÅPET
T: Kari Bremnes
M: Kari Bremnes/Bengt Hanssen

Du ska ikkje meste håpet
det e dett
Det e ikkje tungt å bære
det e lett
Ta det med dæ, det tar nesten
ikkje plass
Du kan legge det i veska
som et pass

Du kan ha det inni jakken
som et for
Du kan holde det i handa
som en bror
Ikkje tru på alt som kommer
fra en munn
Du ska ikkje meste håpet
ett sekund

Du veit aldri om kommer
dit du ska
Det får ingen av oss vite
samme ka
Du ska ikkje meste håpet
det e dett
Det e ikkje tungt å bære
det e lett



HAN E EN KATASTROFE
Tekst:Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Han e en katastrofe
På det der å si adjø
Vi snakke ikkje om et stort farvel
Vi snakke om å komme sæ på jobben
Eller kanskje te butikken etter kefir
Vi snakke om et menneske
Som bare kan si Hei
Hadet får han te å føl sæ slem
Det e mange meter Kleenex før han kommer sæ i vei
Og vi snakke om den neste bussen hjem

Han e en katastrofe
På å være den som går
Han vil jo mye heller logg sæ på
Han drøm om nån å snakke med på nettet
Men tanken på et hadet, gjør han uvel
Han kommer sæ i banken
Og gjør unna det han ska
Regninge han aldri gjort han bleik
Men se han når han nærme sæ ikonet logge av
Høyrehanda visne og blir veik

Det e ingen sak å komme
Det e så sin sak å gå
Dessverre e det ofte samme sak
Vi snakke om å åpne denne døra
Vi snakke om å lukke døra og
Livet e e ei vandring
Ifra frokosten te kvelds
Vi snakke om å komme dit vi ska
Vi snakke om en mann som kunne
kommet korsomhelst
Hvis han bare hadde greid å komme fra




HEILE METT HJERTE
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Æ veit akkurat kordan æ va
og æ va ikkje god
Og æ huske dessverre presis ka æ sa
og æ skjønne jo koffer du dro
Men æ kan ikkje tru at du trur
at æ meinte det sånn
Og æ angre av heile mett hjerte,
det veie et tonn

Æ kan bli så ufattelig moody
og bitchy og gal
Æ kan sende faktura i øst og i vest
og igår syns æ du sku betal
Og æ trudde æ meinte kvert ord
men det va bare rør
Og æ angre av heile mett hjerte
det veit du fra før

Æ ska gå inn i skogen og
og stille mæ under et tre
Æ ska stå under himmelen
og gå I mæ sjøl
æ ska sone og skrifte og be
Æ ska slutte å være så teit,
æ ska slutte med alt
For æ angre av heile mett hjerte
og nu e det halvt

Æ går frem og tebake i romman
og alle e tom
Det e nesten uhyggelig stille her nu
det e prisen for de som e dum
Men æ e ikkje lenger den dragen
æ veit at æ blei
Og nu ber æ av heile mett hjerte
kom hit og si hei



HOLDE DÆ IGJEN
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Æ ha`kje tenkt å holde dæ igjen
En mann må sekkert gjøre det han må
Æ har ikkje så mye meir å si her
æ syns du ska ta Mac´en din og gå
Du treng ikkje å stå der som en hund
æ ha`kje tenkt å lage nåkka bøll
æ ha`kje tenkt å spørre ka ho hete
du ha´kje tenkt å spørre ka æ føl

Du snakka om å være underveis
æ treng ikkje å vite kor du ska
Du snakka om at hjertet må bestem
den har du sekkert funnet I et blad

Du snakke om å vær i en prossess
du snakke så klisjean går i ett
du messe om å gripe morradagen
du høre ikkkje sjøl at det e svett
du får vesst ikkje dosen av dæ sjøl
det bynn å gå på nervan mine laus
du snakke så du sku ha hatt betaling
nu har du heller aldri vorre raus

Æ sir det ikkje førr å være kjip
men d `kje bare stemmen som e feil
kor lenge har du tenkt å holde på
Æ syns du ska ta resten i en mail

Nu ska vi bare gjøre kort prossess
vi kommer ikkje lenger, det e slutt
Du treng ikkje å si at du e sorry
det hold i massevis å sjekke ut
Æ kommer kanskje te å skifte lås
æ kommer ikkje tel å gå i svart
æ kommer tel å ringe etter bil
og be den om å komme veldig snart
veldig snart



HURTIGRUTE
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Petter Henriksen

Æ hadde bestandig den drømmen
Da æ va ei lita pia ved en diger fjord
Om å få komme med ei hurtigrute
Dit æ en gang skulle

Særlig om kvelden
Da hurtigruta ropte langt derute fra
Og sa ho va på nord
Og æ sprang ned te kaia for å se

Det va en fest som kom
Et tusenogennatt med smak av salt
Med avskjed I, og herregud der e du!
Med pappeske med katte
Og med egg som ikkje måtte brestes
Med høge rop og trosse som blei kasta
Hardt mot kaia for å festes
Det va den store verden som la te

Det va skip I stål
Med eventyr langsmed ripen
Kaptein I svarte klær
Med ekte gull I stripen
Det va glede på mørk bunn
Som kom
Æ hadde bestandig den drømmen
Da æ va ei lita pia ved en diger fjord
Om å få komme med ei hurtigrute
Dit æ en gang skulle



HVIS DU KOMMER TEBAKE IGJEN
Tekst:Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Hvis du kommer tebake en dag
vil du komme som venn?
Vil du komme som dommer og Gud
eller komme som barn igjen?
Vil du komme på sykkel
så kjortelen står etter dæ som et seil
Vil du komme te han som e fremme forlengst
eller ho som går feil
hvis du kommer igjen?

Hvis du kommer tebake en dag
vil du gå tel ei dør
der det står president eller pave,
imam eller sjefsredaktør?
Vil du heller gå inn tel en prostituert
eller heroinist
går du utenom status og penga og makt
som da du va her sist
hvis du kommer igjen?

Hvis du kommer tebake en dag
hvis du kommer hit nu
ka du sir om den krigen som går
om den einaste riktige tru?
Vil du komme te alle med fred
eller bare de utvalgte få?
Trur du ennu tilgivelse sju ganga søtti e veien å gå
hvis du kommer igjen?

IKKJE BARE VÅREN
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Det va ikkje bare våren
det va ikkje bare du
Det va ikkje bare mektig
det va ikkje te å tru
Det va ikkje bare vinden
det va hodet fullt av sang
Det va ikkje bare hodet
det va alle ting i gang

Det va ikkje bare våren
det va ikkje bare grønt
Det va alle ting vi skjønte
at vi ikkje hadde skjønt
Det va bie, det va blomster
det va ganske mye munn
Det va heile paradiset
det va absolutt et funn

Det va ikkje bare våren
det va ikkje bare knopp
Det va ikkje bare hellig
det va tel å spise opp
Det va ikkje bare feber
det va meire så det brann
Det va lett å være dame
du va nesten ikkje sann

Det va ikkje bare lyset
det va ikkje bare drøm
Æ har aldri vært så våken
du har aldri vært så øm
Æ veit ikkje kor det kom ifra
og ikkje kor det gikk
Det va ikkje bare våren
det va absolutt musikk




INGENTING BLIR BORTE
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Æ sto igjen I skyggen da du gikk
æ følgte dæ så langt æ hadde lov
Så va du borte på et øyeblikk
æ syns det så ut som du sov
Æ trudde ikkje at du skulle gå
aleina uten følge eller spor
Æ sto igjen og kunne bare stå
i skyggen av den dagen da du for

Alle ting blir borte
Alle lys går ut
Alle ting e tåke eller drøm
Alle ting blir borte, all begynnelse og slutt
Alle ting går under I en strøm

Det kom en mann imot mæ, han va god
æ trengte bare blikket, ikkje navn
Han så at det va mørke der æ stod
han så at æ va skyggelagt av savn
Æ spurte ikkje kor han kom ifra
han snakka tel mæ som æ va en venn
Æ syns æ hørte ordan dine da
æ syns æ møtte blikket ditt igjen

Ingenting blir borte
Alle ting e her
Sydd I samme bilde, bare gjemt
Menneskan I livet, alt du hadde kjær
Ingenting blir borte eller glemt



I MAI
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

De traff kverandre veldig
og de traff kverandre stort
det va i mai
Fra tundraen kom ho og ingen
hadde hittil tort
før nu i mai
For ho va kald,
men han va ørkengutt
og braut den isen ingen andre
før ham hadde brutt
en dag i mai

De fant kverandres hjerte
og de fant kverandres lyst
det va i mai
En vinter og en sommer
la sæ tel ved samme bryst
det va i mai
Om de va ung
og ganske uerfarn´n
så skjønte de sæ på
å lage ørkentundrabarn
i heile mai

Så kommer andre vinda
på et ganske annet vis
enn de i mai
Men han som kom fra sol
og ho som kom fra is
en gang i mai
va fortsatt nesten varm
i februar
Ho gledde sæ tel å bli mor
Og han tel å bli far
Heilt fra i mai

Så kommer daga, kommer år
så lengte de sæ øm
mot mai som va
Men aldri blir den ny igjen,
den end som gammel drøm
selv midt i mai
Og han brenn ut
Og ho blir kald og hard,
men barnet får et hjerte
for både februar
og måned mai



I URO
Tekst: Karin Boye/Oversatt av Kari Bremnes
Melodi: Lars Bremnes

Den mette dagen den e aldri størst
den beste dagen e en dag av tørst
vi har nok mål og meining med vår ferd
men det e veien som e møyen verdt

Det beste målet e en nattlang rast
der vi tenn ild og bryt et brød i hast
på plassa der man bare sov en gang
blir søvnen trygg og drømmen full av sang

Den mette dagen den e aldri størst
den beste dagen er en dag av tørst
Bryt opp, bryt opp, den nye dagen gryr
og evig er det store eventyr

KANSKJE
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Kanskje va det spenning
kanskje va det trøst
kanskje va det latter
kanskje bare løst
kan ha vorre vintern
kan ha vorre tungt
kanskje energien
nåkka som va ungt

Kan ha vorre hennes
kan ha vorre dett
kanskje va det vårres
ikkje like fett
følte du dæ friar
i et anna rom
eller va det spellet
ingen vesste om

Kanskje blei det større
enn du hadde tenkt
kanskje kom det nærmar
enn du har fortrengt
kanskje gikk det over
kanskje e det med
E ikkje den samme
ingen av oss e



KLAR
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Æ klar for et casino
Æ e klar for Betlehem
Æ e klar for overalt
Men ikkje hjem
Æ e klar for pyramidan
og for nye høydedrag
Æ e klar for alt
vi ikkje så ilag
Sommeren står i vinduet
æ ber ho ikkje inn
Ho har for mye latter
og for lette trinn
æ ser ho har forandra sæ, blitt annerledes nu
At sommeren skulle bli fremmed for mæ
sommeren og du
Æ syns æ kan høre din stemme
Æ syns æ kan høre mitt navn
Æ syns æ kan høre det lavt overalt
Det e bare lyden av savn
Sommeren står i vinduet
æ ber ho om å gå
Ho har for mye sminke
og parfyme på
æ ser ho har forandra sæ, blitt annerledes nu
At sommeren skulle bli fremmed for mæ
sommeren og du




KONTROLL
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Æ tar ikkje så mye
æ tar det av og tel
og æ har full kontroll
det e en liten lek
det e et lite sprell
og æ har full kontroll

Æ gir dem aldri navnet
æ kjøp ikkje på gata
æ har full kontroll
æ e ikkje i nærheten av de
som står på Plata
æ har full kontroll

Så smil og ikkje bry dæ, æ e akkurat som før
æ e den samme jenta som du kjente
Jada, æ ska passe på, det e jo det æ gjør
Livet har så mye bra i vente
når du har full kontroll

Huden e så tynn, nesten som papir
kommer ikkje ned, går i femte gir
går ikkje på jobb idag, samme ka du sir
Bare litt å sove på, nåkka som befrir
Så har æ full kontroll

Du ser han ikkje ofte
du ser han av og tel
og du har full kontroll
det e en liten lek
det e et lite sprell
når du har full



KØBENHAVNERKNEIPE
Tekst og melodi: Kari Bremnes
AlT.: Knut Reiersrud, Kristin Skaare, Finn Sletten

Vi hadde gått langt i gamle brosteinsgate
brosteinsgate e ikkje lagd for stilett
Vi gikk der husan står trangt
vi behøvde ikkje prate
det va sommer
og vi gikk sannnen ganske tett

Du fikk se ei kneipe
vi gikk inn ei dør
og ned nån trinn
dit kor aldri sommern lukkes inn

Vi trengte kanskje litt tid
tel å venne oss tel mørket
her va bare duse lampe tent
Her hadde dagen tatt fri
her va rått og ingen tørke
vi fant et bord
her høsten bodde permanent

Københavnerkneipa fant vi inn ei dør
og ned nån trinn
dit kor aldri sommem lukkes inn

Ho kan ha vært 16 år
der ho kom imella bordan
bleik og vever med fortynna blikk
Ho hadde langt, slitent hår
og ho leita etter ordan
spurte lavt etter penga tel en trikk

Københavnerkneipe-kelnern
bad ho gå et anna sted
vi bad jenta om å sett sæ ned

Æ sa såvidt et par ord
da ho nesten blei på gråten spurte om ho kunne få ei øl sa ho kom hit ifjor
klassetur med danskebåten æ hørte nu
at ho va nordnorsk som mæ sjøl

Sa ho kom fra Senja
fra et værhardt lite
feskevær
sa: Det storme ennu hardar her

Da vi endelig gikk
så vi gjennom kjellerruta
at ho igjen gikk mndt og tigde mynt og børst Ho nådde aldri nån trikk
kom sæ sikkert aldri ut av
kneipa der
ho hadde gått for lenge tørst



KÅPA I MILANO
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Og den kvite kåpa i Milano
den som heng og lyse som et fyr
uten skam for at ho e så kvit
uten skam for at ho e så dyr
Heng der bare for å være lekker
heng der bare for å by sæ frem
heng der og e ute etter kroppen min
Kåpe du må være med mæ hjem

Og de støvelettan I Milano
de kan få et hjerte tel å slå
de kan få ei dame tel å blø
hvis ho først har greid å få dem på
Laga førr å vippes i en taxi
laga for å klemme hist og her
laga førr å overtrekke kontoen
Be ei bønn for den og mine tær

Enten e det lufta i Milano
eller det e vannet, eller vin
Kor forunderlig å bli så høg
her æ styre rett imot ruin
Og det e den svarte lille veska
høre du den rope, som et kall
Vi lar oss ikkje hefte av den saldoen
herregud, det e jo bære tall

LIKE FØR DAGEN GÅR NED
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Vært her ei stund, heilt fra i morges
Tida går fra mæ, æ lar ho gå
Føle mæ frossen langt inn i sjela
Fyre for kråka, sjela e rå
Får ikkje varmen ett einaste sted
Nu e det like før dagen går ned

Sporan i sne, oppe fra skogen
Spor etter hare, spor etter rein
Nede fra fjæra, spor etter oter
Mange slags løste, mange slags bein
Kjenn ingen løste, ett einaste sted
Nu e det like før dagen går ned

Veien e tett, veien ska brøytes
Mannen med plogen fosse sæ frem
Sekker på at han ska åpne den veien
Sekker på at han ska komme sæ hjem
E´kje så sekker ett einaste sted
Nu e det like før dagen går ned

Sia æ så dæ på botten av blikket
Akkurat som æ har slutta å se
Sir ikkje at æ har slutta å leite
Bare begynt å slå blikket mett ned
Ser inga åpning ett einaste sted
Nu e det like før dagen går ned



LITT HAPPINESS KAN IKKJE SKADE
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Litt happiness kan ikkje skade
Han så mæ inn i øyan da han sa det
æ venta på det neste han sku si
Han jobbe for å få mæ blid

Han jobbe for å få mæ fra å deppe
som æ va ei løype han må preppe
Bruke usannsynlig mye gass
Kan han ikkje melde pass

Han jobbe for å få mæ te å smile
jobbe så du nesten kan fortvile
Kan han ikkje bare slappe a
æ ha' kje tenkt å være gla

Æ ønske at æ va hos ei venninne
de har en anna kompetanse inne
der kan vi være blå I samme rom
og ha endel å snakke om

og sende te kverandre over bordet
alle sorta sorga, små og store
Heile sortimentet sleppes laus
Og blir en ganske deilig saus

Og ingen vil ha absolutt forvandling
ingen vil ha plana eller handling
ingen ber om styring og kontroll
Alle har det fint i moll

Æ ønska at æ hadde sjokolade
litt happiness kan ikkje skade
Æ ønska at æ hadde meire vin
og slapp å høre stemmmen din

Litt happiness kan ikkje skade
Han så mæ inn i øyan da han sa det
Æ vente på det neste han ska si
Han jobbe for å få mæ blid




LYSESTAKE I SANNERGATA
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Ho går og går og går
bortover Sannergata
ho bær en lysestake
med et nesten nedbrent lys
går med sekk på ryggen
og en kjempelysestake
ense ikkje bila eller hunda eller folk

Ka skal ho med den staken
E det nåkka ho ska sell
Har ho nån å tenne lys førr
Har ho nån å slå i hjel

Ho går i stødig fart
nesten som i søvne
på ganske korte legga
neri bunnsolide sko
Verdig som en pave
med en kjempelysestake
Halve Sannergata står og
snur sæ etter ho

Ka skal ho med den staken
E det nåkka ho ska sell
Har ho nån å tenne lys førr
Har ho nån å slå i hjel




LIVET SOM BLEI BORTE
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Ho Rita jamra over at ho hadde mista sitt liv
Ho hengte det i garderoben
tel en cover charge som va uhyre stiv
Ho trudde det hang trygt der
skulle bare inn og se
men da ho kom tebake etter xx antall tima var det borte
Kem har tatt det, sir ho Rita, kem har gjort det?
- Her får æ tebake et heilt anna skinn
enn det æ leverte inn
og alt garderobedama kan si
e at her må vi regne med svinn
og med flekka og flenge
Men ho Rita kan ikkje forstå
at ho har vært borte så lenge

Ho Laila forsøke å hjelpe
hente alt som hentes kan
hente såpe, hente vann
hente og en leken mann
Ingen effekt
Ho Rita e minst like knekt
Peike på alle de tilpassa livan som farte forbi og sir: SE!
Sånn va det livet æ hadde
før dette fikk skje
Da e det ho Laila får bud
om at lebestiftfargen ho alltid har brukt e gått ut

Nu går de som to vandrersker på skift
Rita etter livet sitt, Laila etter lebestift
Rita sir at livet va så reint og uten flenge
sir at da ho hang det fra sæ va ho ikkje borte lenge
Men det va ho



LITE BARN SOM KOMMER
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Her e det et lite barn som kommer
Ny i  dette landet mjuk og varm
Ennu har det ikkje sett en sommer
Ennu kan det bæres på en arm
Ennu e det ny for sol og måne
Ennu kan det trø stes av en sang
Ennu av mysterium og under
lite barn i kirke første gang.

Nu e alle lysan tent her inne
sånn at ikkje mørket kommer inn
Måtte alle gode lamper skinne
Sånn at ingen barn kan gå sæ vil
Lyse for fortellinger  om nåde
Lyse for barm hjertighet og håp
Lyse for et lite barn som kommer
I ei kirke i en hellig dåp.



LEVERE NÅKKA
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Du kan stresse dæ avgårde, du kan ligge på ei strand
Du kan lyse I terrenget, du kan gjemme dæ I sand
Du kan holde dæ I skinnet eller la det flyte fritt
Du kan telle dine penga, du kan telle dine skritt

Men du må levere nåkka, joda, alle må vi det
Du kan stemple hos Vårherre eller mye lenger ned
D`e det samme ka du hete og det samme kem du e
men du må levere nåkka, joda, alle må vi det

Du kan styre dette landet, du kan være min frisør
Du kan feske her i elva, du kan legge ho I rør
Du kan vaske korridoran, du kan leite etter mat
Du kan være elskerinna te den finske diplomat

Men du må levere nåkka, joda, alle må vi det
Du kan stemple hos Vårherre eller mye lenger ned
D`e det samme ka du hete og det samme kem du e
men du må levere nåkka, joda, alle må vi det

Du kan komme for å frelse, for å trøste eller bær
Du kan lære folk å skyte på kverandre med gevær
Du kan selge dine sanga, du kan skaffe kokain
Du kan gjøre denne bygda te en rykandes ruin

Men du må levere nåkka, joda, alle må vi det
Du kan stemple hos Vårherre eller mye lenger ned
D`e det samme ka du hete og det samme kem du e
men du må levere nåkka, alle må vi det




LYS ANORAKK
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Du står der i den lyse anorakken
æ har den jakken som æ sydde sjøl, med lilla for
æ huske ikkje kem som tok det bildet
æ huske ikkje kati det blei tatt og ikkje kor
Men vi har trær omkring oss - og kor ung vi va
æ huske ikkje at æ noen gang har vært så ung
Du står med hodet sånn som bare du kan stå
og det va lenge før vi lot kverandre gå

Og du har litt av ansiktet i skygge
du likte ikkje sol, sa du, æ likte alt du sa
Og begge har allverdens tid i blikket
Det har vi ikkje nu og kanskje va det bare da
æ bladde i ei bok, da kom det bildet frema
ja, den av Stanislavskij, om teater, ikkje sant?
Æ snakke te dæ ennu, som du hørte på
så lenge etter at vi lot kverandre gå

MANN PÅ ROMMET
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Mona, æ har funnet mæ en mann
skulle sekkert sagt det te dæ før
fikk mæ bare ikkje te å si det
absolutt på tide at æ gjør
Du høre, æ har funnet mæ en skatt
Veit at har han kommet førr å bli
Trur det e litt tili med besøk
Først må han få sove, endelig

Kjære Mona, bli ikkje nervøs
Neida, æ går ikkje på en smell
Lærte mæ ei lekse, ikkje sant
lar mæ ikkje gruse en gang tel
denne gangen så æ ka som kom
det va han som trudde det blei lett
trudde vesst han bare kunne gå
etter at han hadde spist sæ mett

Mona d´e vidunderlig å se
Korsn han forandres dag for dag
Virke som han skjønne kor han e
Og ka det vil si å vær i lag
Kjærlighet ska koste ikkje sant
Kommer ikkje gratis på ei fjøl
Han må bare få det inn med skjei
det han ikkje skjønne a sæ sjøl

Mona, han får både mat og vann
Ja, og æ har skaffa han Sobril
Har han på et eget lite rom
Der kan han få gjøre som han vil
Visse ting må modnes i en mann
Visse ting må roe sæ litt ned
Trur det e litt tili med besøk
Mona, alt e gjort i kjærlighet




MED SIN NYDELIGE KONE
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Ola Bremnes,
Hallgrim Bratberg, Bengt Hanssen

Han e klar for fotografan
Og for ka det skulle være
Han vil gjerne snakke lenge
om sin egen karriere
Han e sponsa over øran
som det nyaste ikonet
og her kommer han på party
med sin nydelige kone

Han har kjøpt og han har triksa
og har ræva full a penga
Han behøv ikkje å hilse
Eller være øm i senga
Det e bare å bestille
Han e mann for sine krone
Kommer hjem i helikopter
te sin nydelige kone

Han e stø i politikken
i prinsippan og i saken
Han e åpen for de unge
Spesielt når de e naken
Det blir pinlig for partiet
han må ta en anna tone
Han e rørandes på TV
Med sin nydelige kone

Men det kan jo bli litt mye
For den kona heile tia
Å sku holde han på matta
Og stå smilandes på sia
Men å stekke han med kniven
I vitale regiona
Vi kan bare ikkje tru det
Om den nydelige kona




MI EGEN SKRIFT
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Det e mi egen skrift æ ser
Der står ditt navn
Adressen din og begge telefonan,
Skrevet litt utydelig med penn
Kor rart å se igjen
Det e mi egen skrift æ ser
Gjort I hast og nesten uten tanke
Den gang du va
Nu e du ikkje mer



MITT HJERTE HAMRER OG HAMRER
Tekst: Tove Ditlevsen
Musikk: Petter Henriksen

Mit hjerte hamrer og hamrer,
som ville det aldrig standse.
Det gør ondt at høre din latter
og ondt at se dig danse.

Alligevel går jeg ikke.
for lidelsen er en lenke,
der bringer hin magiske vellyst,
lykken aldrig kan skjenke.

Din arm omkring hendes skulder,
din hede kind mod hendes.
Mit hjerte hamrer så selsomt,
som var det den anden kvindes.

Som var en del av mit vesen,
min skelven, min angst, min varme
alltid anbragt i den person
du holder i dine arme.



MONTREAL
Tekst: Kari Bremnes
Melodi: Ola Bremnes

Æ kunne se at ho va ganske ung
ho sto bak disken i et kummerlig lokale
Ho må ha vært rundt 90 kilo tung
men klærne som ho solgte
va forbeholdt de smale
Æ hadde aldri sett så vakre plagg nångang
Æ va i Montreal og snubla blindt på den butikken
Ho hadde sorte negla og gikk rett inn i en sang
da ho langsomt kom imot mæ med replikken:

I'm selling all my mothers clothes
her lingerie, her skirts an´d coates
Her beauty was as pure as this affair is sordid
I'm seIling all my mothers clothes
and yes, I find it morbid. ´

Ho røyka sigaretta uten stans
med den andre handa viste ho mæ perlemorspaljetta
Ho så at æ va ikkje uten sans
at moire og silke gjorde at æ nesten letta
Det va Dior, det va Chanel, det va et snitt, det va en søm
Drapert, for sorte negla viste kordan æ sku ha det
hvert sting va gjort av sanselighet og av damedrøm
og ho smilte uten glede da ho sa det:

I'm seIling all .....

Ho viste mæ te slutt en fløyelspose
i den lå dyre steina, diamanta, gull og rav
Safiran tett i tett i form som rose
blei lagd, fortalte ho, da mora fulgte nån tel grav
- Det va visst i Paris at vennen døde, sa ho fort
og pakka inn små lekre plagg, ei stor og gjemglemt datter
- Safiran får du rimelig, de står så godt te sort,
sa ho og gjentok med en hjemløs latter:

I'm seiling all .....




MØRKE MIDT PÅ DAGEN
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Mørke
mørke midt på dagen
dette skal du over
skal du gjøre
skal du gjennom
skal du våge
skal du bære
I dette store mørket skal du være

Hold mæ! Nu blir rommet borte
Alle linje brekkes
Alle grense strekkes
Med vold
Alle sanga her e rock´n roll

Aleina
aleina e du nu
ingen mann kan nå dæ her
alle kjærtegn ligna svik
du e et skrik
alle milde ord tar fyr
du e et dyr
et dyr

Mørke
Mørke midt på dagen
har du ondt I magen
gå te Per I hagen
lev vel
på en dixiekaramell
Ikkje gå!
Her I rommet ska det store slaget stå

Hold mæ! Nu blir rommet borte
Alle linje brekkes
Alle grense strekkes
Med vold
Alle sanga her e rock´n roll

Du e ei dør
bare de som kjempa dette store slaget før e hos dæ nu
kvinner som du
Gjennom tusener av år
har denne samme sterke sang blitt sunge
om et slag på samme mark
om et slag med samme våpen
om et slag
for samme unge



MØTE
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Petter Henriksen

Æ kom for tidlig
for første gang I livet
kom æ for tidlig
Det va tolv minutter igjen
Æ begynte å gå dine gate
Det regna
Et regn som sekkert Gud, staten og politiet va sammen om – og hæren
For så sterk forventning e forbudt

Æ ville være vakker for dæ
Ville ha munn som en godt moden plomme
og øya mørk av visdom
Men vindu I butikkan
gav mæ smale leppe
viste mæ nån øya
uklar av angst
For så sterk forventning e forbudt
Så va klokka der
va klokka der
det tok syv hundre år før du åpna
men så stod du der
så stod du der
og æ tenkte: det sterkaste,
det svakaste øyeblikk I ditt liv
vil alltid gå over
I et annet



MÅNESTEIN
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Det e akkurat når dagen farges blå
Når det blåe lyset trer sæ over byen
Som en kjole
Du ser indigo og lapis komme på
Og det einaste du ska her e å gå

Det e akkurat når dagen legg i fra
at du tenk at samme ka så e vi enmannsmusikanta
Du kan spelle der du står og du kan dra,
men du spelle for dæ sjøl akkurat da

- Æ veit ikkje ka det e, sa han,
men lyset treff mæ mest
når d´e minst av det,
forstår du ka æ meina?
Vi som kommer ifra mørketid
vil alltid søke dit
kor det glitre i turkis
og månesteina

Det e akkurat når dagen farges blå
når det blåe lyset trer sæ over byen
som en kjole
Du ser indigo og låpis komme på
og det einaste du skal her e å gå

- Du e sommerbarn, sa han tel ho,
- og sommeren e sterk
æ kan tåle den i ganske små buketta
Æ blir gjerne med dæ dit,
men æ må nordover igjen
når dagen får pariserblåe stetta

Det e akkurat når dagen legg ifra
at du tenk at samme ka så e vi
enmannsmusikanta
Du kan spelle der du e og du kan dra,
men du spelle for dæ sjøl akkurat da

- Æ e kanskje melankolsk, sa han,
- mens du e lys og glad
det e sol og varme
der du høre hjemme
Æ ska følge dæ tel lyset
bare æ får lov å dra
når en landsdel rope
med sin mørke stemme

Det e akkurat når dagen farges blå
Når det blåe lyset trer sæ over byen
som en kjole
Du ser indigo og lapis komme på
og det einaste du skal her e å gå

NYTT IMELLOM OSS
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Det e kommet nåkka nytt imellom oss
nåkka som vi ikkje kan forklare
trur du at det bære e et blaff
trur du vi kan få det te å vare
kanskje e det nåkka vi har hatt
nåkka som vi langsomt gikk ifra
uten at vi skjønte ka som skjedde
uten at vi vesste ka det va

Det e kommet nåkka nytt imellom oss
eller det e kommet nå tebake
kommet gjennom vinduet ei natt
sotte sæ i veggan og i taket
kommet hit med alt vi hadde glemt
funnet vårres hemmelige blikk
uten at vi skjønte at det skjedde
uten at vi fatta ka vi fikk

Det e kommet nåkka nytt imellom oss
trur du vi kan få det te å bli her
livet e en sang vi ikkje kan
og nu går den akkurat forbi her
det du har I øyan dine nu
det som gjor at vannet blei te vin
uten at vi skjønte at det skjedde
og at det va vi som slapp det inn




NÅR DU GÅR
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Kor går du når du går
ut av denne tia
te den andre sia
te ei anna strand

Når du kommer over
står det nån og vente
ser du nån du kjente
gjer de dæ ei hand

Ut i det ukjente
inn i det blå
vente den ferga
vi alle ska nå,
vente den veien
vi alle ska gå
uten bagasje
uten en tråd

Nu e det du som går
ut av denne flokken
Høre du de klokken
pappa, det e du
du som ringes over t
e den andre sia
ut av denne tia
Pappa, det e nu

Klokken ska ringe
så alle forstår
ringe for livet
og alle som går
Klokken ska ringe
for oss og for dem
høre du pappa
nu ring de dæ hjem

OG DAGEN DEN VA SÅNN
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Æ kunne bare hviske
Hviske før du kom
Sa ho te han på kjøkkenet
Ho kunne ikkje se
Om han skjønte ka ho snakka om

Basilikum og timian
Ho sto og lagde mat
Han sto med ryggen te
Æ kunne bare hviske
Hviske før du kom

Og dagen den va sånn at det ho ville
Va æ vær I sakte fart
Ville ingefær og chili,
Ville sette på ”A case of you”,
Versjon med stort orkester
Koriander og salvie
Og ei suppe

Æ kunne bare hviske
Hviske før du kom

Sa ho te han på kjøkkenet,
Det sang av det ho sa
Og suppa va en helligdom

Og dagen den va sånn
Og sånn va dagen da
At det han ville va
Å være der ho va
Og dagen den va sånn
Det sang av det ho sa
De ville bare være der de va



OG UTE E DET SOL
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Petter Henriksen

Og ute e det sol
Og vi skulle gått oss en tur
Og ute e det sol
Og ingen av oss veit kati ho snur

Og ute e det sol
Og verden skulle gått oss forbi
Og ute e det sol
Og ingen av oss veit ka som skal bli

Du røre mitt savn og min uro
Du tenne min latter og hud
Du røre mitt savn
Redd for å gi det navn




ORKESTER
Tekst: Kari Bremnes
Melodi: Lars Bremnes

Ho møtte Mannen i sitt liv som spilte cello
Og ho ønska sæ en fiolin tel kropp
Dessverre, ja, dessverre va den mye meire lik en klarinett
og ho tenkte at en klarinett vil ingen stryke sakte,
stryke syndig, stryke søtt og stryke lett
vil ingen spille piccicato på
og ho tenkte kanskje e det best å gå

Da sa han
Høre du ikkje musikken
høre du ikkje musikken
Den kommer når du blåses på
og du skal la mæ blåse
Høre du ikkje musikken
ikkje gå

Ho møtte Mannen i sitt liv som spilte cello
og ho ønska sæ en stemme som en bratsj
Dessverre, ja, dessverre va den mye meire lik en høg trompet
og ho tenkte at det herre vil nok ingen ha i øret, ha i leken,
ha i løstig kjærlighet
Fra han med godt gehør, som e cellist,
ho tenkte, må å gå før det blir trist

Da sa han
Høre du ikkje musikken....

Ho møtte Mannen i sitt liv som spilte cello
han sa ho hadde fløyelsetui
på alle hennes klaffa og ventila fikk han spille sterkt og vilt
og ho hadde ingen ønska meir da tonearten stemte,
da den stemte som besatt og som bestilt
Og dama kom med heile sitt orkester
som dame gjør når mannen e en mester

Og ho sa
Høre du ikkje musikken
Høre du ikkje musikken
Den kommer når æ blåses på
og æ ska la dæ blåse
Høre du ikkje musikken
Ikkje gå



OVER EN BY
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Lars Bremnes

Snur de sæ nu
kan de se oss heroppe
en sølvfarga fuggel i fart
bittesmå hus
trådsmale veia
et Oslo som dukkebykart

Og så stig vi igjen
og så kjenn æ mæ svimmel
byen blir borte
det e bare himmel her
e det det det ska vær?

Snur du dæ nu
for å se dæ tebake
når øyan e åpna og ny
reisen e her
du kan la den begynne
i himmelen over en by

Og nu stig vi igjen
og nu kjenn æ mæ svimmel
byen blir borte
det e bare himmel her
det e det det ska vær

PASSELIG DOSE
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Æ syns det kan bli for mye
Æ syns ikkje det kan bli nok
Æ har prøvd å gå aleina
Æ har prøvd å gå i flokk
Æ har prøvd å skli igjennom
Æ har prøvd å leve sterkt
Æ har prøvd å komme unna
Æ har prøvd å komme nært

ja med en passelig dose en gang

Æ har ikkje tenkt å klage
eller tenkt å la det vær
Æ har tenkt å gå i kloster
Æ har tenkt på andre klær
Æ sku funnet en å elske
Æ sku hatt en anna sveis
Æ trivs best i öppna landskap
Æ står inne i en heis

ka med en passelig dose en gang

Æ har prøvd å være mange
Æ har prøvd å være heil
Æ veit aldri kem som kommer
når æ går forbi et speil
Æ har løst å ta det rolig
Æ har løst å ha det vilt
det e langt igjen å kjøre
Æ har ikkje sett et skilt

ka med en passelig dose en gang



PER OG PÅL OG JANUS
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Ola Bremnes

Vi ser dæ i ruta, der e du igang
når kamera går
Smile og gestikulere og snakke
så folket forstår
Kvinneverdia og omsorg og fred
Kjøss mæ et sted
Æ så dæ med dame da showet va slutt
du slappa litt av med å psyke ho ut

Heisann Per og Pål og Janus
Vi kan heile dokkers manus

Vi ser dæ deroppe med kragen på plass
og nylaga preik
Salomos Høysang og Elske Hverandre
Give me a break!
Veien og sannheten, skulle du sagt
handle om makt
Så du kan bestemme i tale og skriv
kem som e verdig et kjærlighetsliv

Heisann Per og Pål og Janus
Vi kan heile dokkers manus

Nyhetan melde, nu stramme du inn
på vegne av fieir
Måtehold, sir du, te alle oss andre
men du må ha meir
Ansvaret tar du, på kryss og tvers
gjerne i cash
Baren e åpen og staben e tørst
Skuta går under, kapteinen gikk først

Heisann Per og Pål og Janus
Vi kan heile dokkers manus



PÅ KANTEN AV ET LIV
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Tilegnet Dagny Juel, musiker og dikter,
født i Kongsvinger 1867,
skutt i Tblisi 1901.

Den reisen tok en evighet
Æ så at han va gal
Du må ha skjønt det lenge før æ så det
Warsawa i april
Har aldri vært så kald
Du lot oss reise med han, uten nåde
I enogtyve døgn
Som ingen kan beskriv
I skyggen av ei løgn
På kanten av et liv

Han satt og fantaserte
Han tenkte ikkje klart
Æ skjønte at det gjaldt å skjerme gutten
Du skulle sende passet mitt
Og alt æ hadde spart
Men det som kom va bynnelsen på slutten
I enogtyve døgn
Som ingen kan beskriv
I skyggen av ei løgn
På kanten av et liv

Æ dikta tusen eventyr
Igjennom Kaukasus
Og sang te æ va nesten uten stemme
Om tapre ridder Zenon
om støvlekattepus
om regnbuen med gull når vi va fremme
I enogtyve døgn
Som ingen kan beskriv
I skyggen av ei løgn
På kanten av et liv

Du løfta mø te himmels
og du ot mæ falle ned
Du ville ha ei dronning for ditt rike
Æ va for mye menneske
du klarte ikkje det
det e nok der forunderligste sviket
I enogtyve døgn
Som ingen kan beskriv
I skyggen av ei løgn
På kanten av et liv

Han viste mæ et våpen
Og sa at han va klar
Æ så han va blitt meire sjuk på sinnet
en gutt som ropte mamma
sku aldri få et svar
det va for seint å redde sæ derinne

Det finnes ingen sommer meir
Det finnes bare høst
Vi har ikkje ei grav engang å gå te
som gikk oss vill i kjærlighet
Det finnes bare trøst
i det som ennu får oss tel å gråte
I enogtyve døgn
Som ingen kan beskriv
I skyggen av ei løgn
Det va mitt eget liv

REISE
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Petter Henriksen

Reise
reise
reise med en liten passasjer
følge tegn som ingen andre ser
være egen båt
frakte både jubel og gråt

Reise
reise
reise lenger enn du hadde trodd
kjenne liv der ingen før har bodd
være en lugar
seile med et spørsmål
uten svar

Reise
reise
reise langsmed dag og over natt
reisen e den lengste du har tatt
være eget fyr
blinke for et gammelt eventyr

Reise
reise
reise med en passasjer ombord
nynne på en sang av hav og jord
være solvarm strand
når en liten sjømann
går i land



RIM SIN STEMME
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes/ Bengt E.Hanssen

Æ har en venn som søng,
ho hete Rim
Du glem ikkje den stemmen
har du hørt den
Den høres ut som tusen år,
og som en grønn arabisk vår

Ho har et lite hus i Nazareth
Oliventrær og aprikos i hagen
der ongan hennes leke fritt
Ho Rim har invitert mæ dit

Ho Rim e tapper
det e ikkje æ
Den kroppen hennes slåss
mot okkupanta
De stanses ikkje av en sang
Ho slår tebake gang på gang

Ho Rim e ikkje den som legg sæ ned
Ho naviger mot lyset ikkje bunnen
Ho trur ikkje nødvendigvis på fred
hvis ho må snakke makta etter munnen

Nu søng ho ikkje meir
ho går på gift
og krigen tar musikken i en stemme
og instrumentet e forlatt
og alle tusen og en natt

Æ har en venn som sang
ho hete Rim
Du glem ikkje den stemmen
har du hørt den
Den hørtes ut som tusen år
og som en grønn arabisk vår

SÅ FULLT AV JA
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes & Bengt E. Hanssen

Det smilet du har inni der
fikk du det av din kjære
æ hadde et sånt som æ ikkje finn
gud veit kor det kan være
vi ser det bedre enn du trur
e ikkje lett å gjemme
og altfor lett å kjenn igjen
og vanskelig å glemme

Æ ser i vest, æ ser i øst
æ sjekke vår, æ sjekke høst
æ ser på de som går forbi
de e´kje oss, for vi va vi
da det va før og ikkje nu
og ikkje æ, men bare du
som ville gå og ta det med
et anna sted
et anna sted

Og akkurat det smilet der
som får oss te å skinne
det må jo kom igjen en dag
og gjør nåkka herinne
så det du nu går rundt og har
det syns æ vi sku frede
så vi som ikkje har det nu
kan ha en plass å se det

Det va så lett å ha det der
så like fritt som ingen klær
en anna glans, et anna blikk
en anna munn æ syns æ fikk
det va så lett å være glad
det va et bluss å gå og ha
det smilet der som bare va
så fullt av ja
så fullt av ja



SANG TEL BYEN
Tekst: Ola Bremnes og Kari Bremnes
Melodi: Ola Bremnes

Du ska nærme dæ den langsomt ifra sjøen
når det gryr av dag og natta takke av
Du ska fryse litt og lengte etter frokost
du ska se ei gammel kirke speilt i hav
Du ska runde nakne nes og se at sola
lyske luggen på en stor og søvnig topp
og la byen bak få myse litt mot lyset
litt før alle andre bya har stått opp

Du ska stå ombord og se at trossen kastes
du ska se at her finns folk som tar imot
Du ska vente litt før du forlate rekka
sjøl om landgangen e lagt ved byens fot
Kanskje vil du høre hammerslag fra verftet
og se en sjark som drar på feltet for å prøv
om d´e verdt å dra så tidlig ifra byen
mens de fleste andre bya ligg og søv

Du ska si farvel tel de som ville videre
for du har en annen reise du ska gjør
i den byen som var din for lenge siden
og som eide morratiman dine før
Du ska nærme dæ den langsomt ifra sjøen
du er nær og fremmed der du går i land
i en by av gamle bilda og historie
og nån sanga som du ennu ikkje kan



SANG TIL EN MANN
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Æ ville gjerne gi dæ en sang
Ikkje av den sorten
”Du må ikkje gå ifra mæ” og
”I hate to see you go,”
ikkje av den sorten
”You don´t treat me right
and still I love you so”
Kanskje heller ikkje den
om sterke arma nu igjen,
men æ kunne sagt nå om din flotte nakke
Det e vanskelig med ord
de e liksom alle brukt opp fra i fjor
en gang
Men æ ville altså gi dæ
en sang

Æ ville gjerne gi dæ en sang
ikkje om at
”Baby you must take me to the sea”
æ veit da sjøl kor havet finns
ikkje den om at mitt hjerte
”oh! belongs to daddy”
det e du som e min prins
Kanskje heller sønge om
at du gir mæ store rom
at du e der – sånn som du è der
når du è der
Det e vanskelig med to
Det e fjære, det e flo
og tang
Men æ ville altså gi dæ
en sang



SANGEN OM FYRET VED TORNEHAMN
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

De satte det opp samme året æ kom
fyret ved Tornehamn
Båtan behøvde lys
så de ikkje gikk feil
Malmen sku frem over Troneträsk, Syvmilssjøen,
der vika va djup og farlig for åra og seil
Det va norskan som bygde de båtan
åttring og fembøring mest
Om vinter´n gikk malmen på isen
med slede og hest

De satte det opp på østre odden
fyret ved Tornehamn
Æ kan huske den første kvelden
løkta va på
et plutselig lys over Torneträsk, Syvmilssjøen
vi stod i et vindu nån støkka og så
Æ tenkte: Den malmen får svengt sæ
Europa, Viktoriehavn
Æ svor æ sku lenger enn malmen
før århundret skifta navn

De skriv attenåtteognitti
i kveld ved Tornehamn
De sir at den løkta e tent
for ei heilt anna ti
de snakke som århundreskiftet va snart, hundreårsskiftet
men æ syns det ligg langt inn i fremtia mi
La det glitre på Syvmilsjøen!
D´e´kje her æ ska finne mi havn
Æ e tyve og klar for et storhav
før århundret skifte navn



STJERNELAUSE DØGN
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Det e ondt å være våken i de stjerneløse døgn
Det e time for erkjennelse av sannhet og av løgn
Det e ingen som kan komme, det e ingen som kan se
Det e du og du aleina som ska enda lenger ned

Det e time for ei messe over svake øyeblikk
Det e lyd av stort orkester, men ikkje av musikk
Det du høre e det ropet som va innestengt et sted
Fra det du aldri kommer over, det som bare tar dæ ned

Og du får ikkje forsvarer, og du får ikkje forlik
Du e nådeløs som dommer over dine egne svik
Og du dømmes evig uro og umulig rastløshet
Sånn at du og du aleina kommer enda lenger ned

Over djupet heng ei klokke, den kan ligne på et skall
Men den går og går I mørket, uten visera og tall
Uforstyrrelig I mørket, uten følge, uten stans
Gjennom tima og sekunder, som om djupet ikkje fanns

Og den har ikkje nå hjerte, men du høre hjerteslag
Der den banke sæ igjennom, rolig videre mot dag
I begynnelsen va dagen og en åpen horisont
La det nu bli lys igjen! Sjøl om det gjør ondt



SKJØNNHET KOMMER UTENFRA
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Ola Bremnes

Skjønnhet kommer utenfra
utenfra og inn
Kommer som en kjærest tel oss alle
Skjønnhet kommer uanmeldt
kommer for å finn
sangen i et ansikt
og musikken under tonefallet
skjønnhet kommer i forskjellig drakt
som berøring, som et minne,
som ei setning nån har sagt
kommer som en kvinne eller mann
kommer som rytmikk fra fremmed land,
kommer som en glede, ikkje sorg,
kommer tel dæ på et kjøkken, på et torg

Skjønnhet kommer utenfra
utenfra og inn
Kommer som en kjærest
og blir borte
Kanskje ska du en gang
gi et ansikt gyllent skinn
uten å forstå
at du har gjort det



SOMMERKJOLEDYR
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Æ kan tyde alle tegn, åjo, æ kan
dine tegn igjennom lys og jord
æ kjenn at det e du, æ kan bevegelsan
varmen e vidunderlig og stor
Kommer for å åpne, for å gjøre ny
kommer som en vekkelse i grønt
Kommer i et sommerkjolestunt

Joda æ vil vente, æ har venta før
Venta og gitt opp å spelle spell
Du har alle kortan, samme ka æ gjør
ingenting forandres likevel
Du e ikkje den som ber mæ vente eller bli
æ e den som ber, du bare byr
du har aldri bedt om nåkka,
det e æ som ber om fyr
Gjør mæ tel et sommerkjoledyr

Sånn å bare overgi sæ, gi sæ hen
vente som en hage uten vann
Vente en som kommer for å gå igjen -
aldri sku æ gjort det for en mann
Skulle hørt på mora mi
ho skjønte kor det bar
men det va for seint, æ va for svak
æ lot mæ bare hekte
fra den første varme dag
Nu e æ et sommerkjolevrak



SOV DU ELLER
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Veit at det e seint
Vente ikkje svar
Du e sekkert sovna uansett
Sku ha gått og lagt mæ
Sett nu bare her
Sov du
eller e du der

Ingenting å høre
Ser ikkje ei sjel
Syvogtredve vindua i svart
Sku ha trukket bedre førr
Sett nu bare her
Sov du
eller e du der

Sett og ser i taket
Sku ha vorre malt
Sett og ser i veggen, den e grå
Sku ha skifta sofa
Sett foreløpig her
E du ikkje sovna,
e du der

Sov te du blir borte
Sov te du blir blå
Æ har nesten ikkje batteri igjen
Æ e nesten ikkje lei mæ
Du e nesten ikkje stum
Senga mi e nesten ikkje tom



SANGEN OM MØTET MED FJELLET
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Bengt Hanssen

Sterk som ei binne og mjuk som ei katt
går æ på føtn te fjells
vinden e rå og stien e glatt
men vi skulle nå frem te leiren te kvelds
Æ hørte de trengte ei kokke
på brakkelag femtiotvå
og nu går æ som gjaldt det mett unge liv
og det gjør det forsåvidt og!

Her kommer ho Anna
ho går etter klangen
av slegge og feisel og stål
Ho går etter sangen
av rallar og bus
og angen
av vidde og bål

Æ har gått over grense pa alle slags vis
og det passe mæ fanden så bra
Æ ska sørg for at basen og rallaran spis
og får ellers det stell de ska ha
Med liv og med helse som innsats
skal vi strekke ei linje ilag
et spor tel en heilt ny verden
et spor tel en anna dag

Her kommer ho Anna
ho går etter klangen
av slegge og feisel og stål
Ho går etter sangen
av rallar og bus
og angen
av vidde og bål





SANGEN OM KORDAN DAMEN SKA VÆRE
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Du ska være yndig
dine drømma ska vær rein og delikat
om dagen
du skal sette høgt og tørt og ikkje syndig
du skal skjule at det koke nedfor kragen
når du ser en deilig mann
og vil kneppe opp og sukke ja og amen
Nån har sørga for at den som ska si nei
må være damen

Du skal være dronning
det e han som ska ha løst og ikkje du
om dagen
du sku gjerne frista litt med egen honning
fra den bikuben i underkant av magen
Det e ikkje dronningmåten
la dæ pent forføre sånn at han kan skryte
også må du sørge for at ingen knip dæ
I å nyte

Du ska være lyrisk
du ska være uoppnåelig og mild
om dagen
du ska glemme at du egentlig va dyrisk
da plassere de dæ fort i dyrehagen
Der skal ikkje dame være
den som havne der kan aldri siden flykte
Nån har sørga for at damedyr får
evig dårlig rykte



SANGEN OM KOKKENE VED OFOTBANEN
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Kan du tine dynamitt i bakerovnen
Kan du lage nåkka spiselig utav en gammel hest
kan du steike sild på rødglødanes spiker
kan du smile når du får en skjetten fremmenkar te gjest
kan du lappe, stoppe, bøte, vaske, bære ved og vann
kan du stå i underklean fremfor ti og femten mann
kan du tåle at de ikkje tåle sjokket?
Greit, da kan du kanskje kall dæ rallerkokke

Men de vil døp dæ Svarta Bjørn og Vita Duvan,
Smålands-Hanna, Finn-Alida, Lofots-Maja, Trumf-Karin,
Lapp-Fanny, Lapp-lisa, Lapp-Breta, Mutter, Lus-Emma,
Lus-Dora, Tok-lina, Lopp-Nora,
Sllverbruden, Sluskmamma, Bjørn-Maja
og Systrarna Lusamull
for eksempel



SANGEN OM HALSTØRKLEET SOM VA GJENGLEMT
T: K.B. /Cornelis Vreejswijk
M: Cornelis Vreejswijk

Æ har et halstørkle som e ditt
det har et mønster i blått og kvitt
Æ må jo spørre dæ like godt:
e det et tørkle æ nu har fått?

Æ har et tørkle som du har glemt
det e ditt tørkle, som æ har gjemt
det lune godt mot mett unge brøst
men kom og hent det hvis du har løst

Kom hit og hent det en dag du tør
og gjør mæ svak, som du alltid gjør
kom hit og hent det en dag du kan
for æ e kvinnfolk og du e mann

Kom hit en dag du vil felle bjørn
men kom med hast, kom og slå inn dørn
kom by mæ opp tel en gammel vals ´
så får du tørkleet om din hals

Æ har et halstørkle som e ditt
det har et mønster i blått og kvitt
vil du ha tørkleet ditt igjen,
må du nok hente det her, min venn



SANGEN SOM SØNG I OSS ALLE
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Så finnes en sorg
bakom kver einaste glede
så finnes ei løgn
bakom det som va sant
så finnes et svik der du aldri
i livet sku se det
så sloktes en ild
der du trudde det brant

Så finnes et skrik
inni den skjøraste stemme
så finnes ei gru
bakom det som va godt
så har du gått vill
når du trur du e endelig fremme
så miste du alt
når du trur du har fått

Så må du gå ut
Ut på det ytterste flaket
Der bergan e kvit og utpint av hav
Heilt ut må du gå
Hvess du en gang ska komme tebake
For å stå ved et liv
Og ikkje ei grav

Det finnes en sang
sangen som søng i oss alle
sangen som søng
i kver einaste menneskedrøm
sangen om håp
det håpet vi aldri lar falle
sangen fra Gud
som søng i oss alle.



SANGEN OM DEN KYNISKE ANNA
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

De likte mæ godt
så inderlig godt
de trygla mæ om å få lov
æ skjulte min hoste og gav dem min kropp
tel de ropte mitt navn mens de sov
Da gikk æ og søkte mæ andre menn
som en jeger som aldri finn ro
Æ lekte for livet med latter og kjønn
og lekte at leken va god

De veit ingenting
de ser ingenting
de ser mine glødanes kinn
og trur det e elskovens rødme som brenn
men mannfolk har alltid vært blind
Æ byr dem en feber de trur e lyst
Æ byr dem et deilig skall
de kan ikkje ane ei sanselig natt
at snart ligg æ der og e kald

Litt skoj ska man ha
litt fest og litt fart
en skulder, en dans og et fang
de sir bak min rygg at æ leve for hardt,
men nu vil æ ha alt på en gang
Mi blodige pute, min nattegråt
skal ingen i verden se
Hvis døden e løsten på Svarta Bjørn
så blir ho'kje frivillig med!



SANGEN OM KA HO ANNA DRØMTE OM
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Ka drømte du om, Anna,
da du gikk i ditt tyvende år?
Drømte du om Amerika
Drømte du om å reise
om å være der dansen går
Dansen om livet langt borte
dit armod og savn aldri når
Ka drømte du om Anna
da du gikk i ditt tyvende år?

Kem drømte du om, Anna,
i ditt enogtyvende år?
Drømte du om en kjærlighet
om en du en gang sku møte
som fikk løsne ditt lange hår
som sku holde dæ tett i den dansen
en som vil ha og som får
Kem drømte du om, Anna,
i ditt enogtyvende år?

Drømte du ennu, Anna,
i ditt treogtyvende år?
Da e det en annen som byr dæ opp
da skulle du danse med Døden
det va han som fikk løsne ditt hår
Så reiste du lenger enn malmen,
men si, kan du skimte et fyr
som lys for menneskedrømma
når det nye tusenår gryr?



SKRIK
Tekst: Edvard Munch
Musikk:Ketil Bjørnstad

Jeg gik bortover veien med to venner
- solen gik ned -
Jeg følte som et pust af vemod -
Himmelen ble pludselig blodig rød
Jeg stanset, lenede mig til gjerdet
Mat til døden-
så ut over de flammende skyerne som
blod og sverd
over den blåsvarte fjord og by -
Mine venner gik videre - jeg sto der,
skjelvende af angst -
og jeg følte som et stort uendeligt skrik
gennem naturen



SPOR
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Lars Bremnes

Du er ikkje en
du er mange
Du er lag på lag
på lag
på lag
på lag
av glemsel og erindring av pine og av lindring
av folk som har gått før av dåpskjole og sørgeslør av salve og av sår
av mange tusen år



SÅ HADDE DU ET ROM
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Petter Henriksen

Så hadde du et rom
Et rom du kanskje hadde hatt bestandig
Så hadde du et rom
Et som du kanskje ikkje vesste om
Så hadde du et ukjent rom et sted
Så skulle snart en fremmed finne det
Ditt eget rom
ditt rom
ditt eget uoppdaga rom av ømhet

Så hadde du et rom
et uoppdaga rom ifra bestandig
Så kom en unge dit
du gav han blidt av rommet, bit for bit
Et rom som vokste og blei katedral
og favna alt på jord I samme sal
Ditt eget rom
ditt rom
ditt eget kolossale rom
av ømhet

Så hadde du et rom
og veien dit er gått opp for bestandig
En unge tok sæ inn
du gav han av din kropp og sang og sinn
En smerte traff dæ søtt
og hjelpeløs e gleden du har født
Ditt eget rom
ditt eget grenseløse rom
av ømhet

TIDA BARE
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Dagen bare kjøre
natta bare går
inn i dine tima
ut av dine år
fremover bestandig
løpet her e lagt
styrt av samme rytme
under samme makt

Menneska og fugla
blomstereng og løv
tida ska forvandle
mange ting te støv
skille lys og mørke
med usynlig søm
fremover bestandig
i en evig strøm

Tida bare kommer
gåtefull og rå
ikkje se tebake
fortsette å gå
fremover bestandig
datter eller sønn
dagen e en vilje
natta e ei bønn

Kjenne sine sanga
finne sæ et sted
gå for det som kommer
stå i det som e
inn i nye daga
liten eller stor
i den samme rytmen
over samme jord




TIDLIG
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Ho mamma spiste frokost
æ drakk bære kaffe
ho mamma e så årntli
Det brukte å vær tili
usannsynlig tili
tili tili sommer

Bare vi og sola
ingen andre oppe
en og anna fuggel
ho og æ ilag
bare vi og sola
og en og anna fuggel
ingen andre oppe
tili sommerdag

Ho mamma satt i behåen
æ hadde prekkat bikini
på verandaen i Svolvær
de brukte å vær sjelden
usannsynlig sjelden
sånne sommertima

Ho mamma va så mye
æ va nesten ingen
va såvidt ho Kari
æ syns det va tynt
Ingen andre oppe
Bare vi og sola
En og anna fuggel
va såvidt begynt

Ho mamma ska te Spania
tel ho Inger Johanne
som bor i Alicante
De brukte å vær 19
usannsynlig 19
en sommer i Europa

reiste ifra Narvik
haika med en malmbåt
hadde med sæ sykla
i sin ungdoms vår
æ føll ho inn på flyet
de sykla i Paris
en sommer i Europa
nu e de 80 år

Det brukte å vær tili
usannsynlig tili
tili tili sommer




TOG VI IKKJE TOK
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Vi skulle kanskje samle oss
vi som alle tog e gådd ifra
Samle oss et sted med gode stola
og servering og musikk
Det kunne gjerne vært en gammel togstasjon
som ennu hadde tog som kom og gikk

Så kunne vi ha snakka om å
gå på ett av dem
for å holde muligheten åpen
Ha den inni hodet, for det ska jo være viktig
med en mulighet i alle fall ett sted
Og hodet e ganske anvendelig sånn

Det kunne blitt utrulig fint
det kunne blitt ei bok
om tog vi ikkje tok

Så kunne vi fortalt kverandre mye
vi som alle tog e gått ifra
Tankan som vi hadde om å komme dit
vi altså ikkje gjor
og koffer det va dit vi ville reise
og ka som gjor at ingen av oss fór

Det kunne blitt utrulig fint
det kunne blitt ei bok
om tog vi ikkje tok




TRIST NÅR DU FÅR TENKT DÆ OM
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Det e mykje som e trist
når du får tenkt dæ om
og det e ikkje bestandig
du må tenke særlig heller
du kan ligg og se i taket
te det bare strømme på
der e æ blitt ganske rå

Ta det lille røde skjørtet
i ei eske oppå loftet
som fikk danse med ho Anna
og ho Anna dansa ofte
det va smilehull på knærn
det va risengryn te tenner
det va ganske mye lykke
som ble lagt i vårres hender

Og nu e ho Anna voksen
og ska fløtte ut av huset
og det e latterlig
d´e latterlig
å gråte

Det e mykje som e trist
når du får leita litt
og det e ikkje bestandig
du ska leite lenge heller
når du kommer dæ i stemning
står tragedian i kø
du kan bære bynn å blø

Og det smilet hennes mamma
fra det året ho blei femten
kommer nesten ut av ramma
med den første permanenten
og ho skreik sæ te de krøllan
men nu sett ho der og smile
det va ikkje slutt på krigen
ho e nydelig på bildet

Og nu e ho mamma gammel
men ho har det samme smilet
og det e latterlig
d´e latterlig
å gråte

Det e mykje som e trist
når det e dit du vil
og har kommet dit i livet
at du har te salt i såran
Og kan holde dem vedlike
med et ganske lite dryss
det blir nesten som et kyss



TOGSANG
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

De møttes på en reise
på en reise over land og jord
og dette va for lenge lenge sia
De skulle ikkje hjem, de skulle ut
og følge fremmed spor
til ukjent plass og hemmelige stia
Så møtte de hverandre,
i en sliten rød kupe
og reiste enda lenger enn du kan med NSB
tel øst for horisont og vest for tia

De møttes på en reise
på en reise møttes ho og han
og reisen gikk igjennom strågul sommer
De reiste i hverandre og de reiste i et gammelt land
der ingen tror på høsten før den kommer
Det går en sakte skinnesang
ifra en rød kupe
den nynnes gjennom landskap ingen landmåler kan se
der loven e en sans og livet dommer

De møttes på en reise
på en reise over land og jord
og ingen av dem trudde noensinne
at reisen skulle ende, skulle ende, ved et banespor
og bare reise videre i minnet
Det går en gammel skinnesang
ifra en rød kupe
Den søng om det som va engang
den bæres videre
den bæres av et håp og langs ei skinne

Vårres Ring
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

E ikkje det store
som får mæ tel å bli
stemmen din i gangen
teite ting du si
handa over håret
plutselige sting
det e vårres ring
det e vårres ring

Ser ikkje det samme
savna ikkje det
når vi ser kverandre
litt av kvert å se
stygt og skeivt og vakkert
glir som ingenting
inn i vårres ring
inn i vårres ring

E ei salig blanding
det som nu e oss
får oss te å elske
får oss te å sloss
summen av diverse
usorterte ting
sånn e vårres ring
sånn e vårres ring




VALS
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Komme lys i et vindu der månen ser inn 
Komme lys der hu vente og våke 
Det e ei som kan se der vi andre e blind 
se i natt, se i skygge og tåke 

Ho vil se at han kommer og rope hans navn 
Komme kropp til den veldige lengsel 
Det e tyvende året som skrives i savn 
Komme død til et levende fengsel 

Han kom aldri telbake ei vårnatt som nu 
Komme bud, komme grav uten kiste 
Komme himmelvendt rop: Ikkje du, ikkje du! 
Æ skal vente dæ hjem til det siste 

Komme plutselig pusten hans nær igjen 
Komme bilde av brudgom og brud 
Kom glemselens gave og vær en venn 
som en ekstra, beskyttende hud 

Ho skal som et amen når mørket e lagt 
Ho skal stå ved si opplyste rute 
Han vil komme igjen, det e inngått ei pakt 
Mellom kvinne og mann og ei skute 

YTTERSTE POL
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

Æ kom te det magiske landet
som ligg ved den ytterste pol
Med stort og uslokkelig mørke
og lie som flamme i sol
Æ ser mæ tebake på livet
æ har ikkje sett det så klart:
Æ følgte bestandig en lengsel
æ hadde et lysandes kart

Æ møtte dæ tidlig på veien
vi fikk ikkje lenge ilag
Æ stod med to gutta på armen
det snudde den svartaste dag
Æ hadde et arbeid å passe
æ va både enke og mor
Æ hørte en fangstmann fortelle
Da kjente æ suget mot nord

Æ veit å håndtere et våpen
æ kan felle en bjørn hvess æ må
Æ lærte å røkte terrenget
æ lærte å fangste og flå
De vintran vi hadde på Svalbard
ingenting tok mæ så sterkt
En rein og urokkelig verden
livet så nakent og nært

Æ kan ikkje forklare min lengsel
æ veit bare at den va sann
Æ hadde det kartet som lyste
og viste en vei og et land
Æ følgte mitt nordvendte hjerte
og nådde den ytterste pol
Æ kom tel det djupaste mørket
Æ kom tel ei flammandes sol


Denne sangen er tilegnet Wanny Woldstad, fangstkvinne på Svalbard på 1930-tallet. Hun var drosjesjåfør i Tromsø før hun tok småguttene sine under armen og overvintra på Svalbard I fem lange vintre. Jess.

ZAREPTA
Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Petter Henriksen

Mitt navn ska vær Zarepta når du kommer
og også du ska ha legendenavn
og ved et åpent vindu står en engel
og den e sendt oss for å stille savn
På bordet mitt står olje, mat og vin
og øverst i mitt hjerte står en sommer
og kan æ for bestandig være din
e navnet mitt Zarepta når du kommer

Og du ska fylle begge dine hender
og stille all din lengsel ved min hud
og vi ska være levende legender
for som Elias e du sendt av Gud
På bordet mitt står olje, mat og vin
og øverst i mitt hjerte står en sommer
og kan æ for bestandig være din
e navnet mitt Zarepta når du kommer

Og alt æ ikkje sir dæ kan du høre
en engel går omkring i mine rom
mi krukke e den kroppen du berøre
la aldri vår legende skrives om
På bordet mitt står olje, mat og vin
og øverst i mitt hjerte står en sommer
og kan æ for bestandig være din
e navnet mitt Zarepta når du kommer

ØYEBLIKKET
Tekst Kari Bremnes
Musikk: Lars Bremnes

Øyeblikket e av glass
ingen av dem tør å røre ved det
klare tanka melde pass
begge veit den andre godt kan se det
Spør dem ikkje nu om kor de går
begge to er barbeint
og har angst for glass med skår
Tia er en jordbæris som smelte
øyeblikket er et glass
og glass kan velte
Håpet står med åpen dør
kanskje lukkes den i dette rommet
begge to har vært her før
begge veit når øyeblikk er omme
Glasset er et gjennomsiktig speil
begge ser et ukjent landskap
og kan lett gå feil
Tia er en jordbæris som smelte
øyeblikket er et glass
og glass kan velte