godaddy stats
... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ...

3 SANGER

er akkurat det det er. Jeg har ikke noe annet navn på denne utgivelsen. Med god vilje kan vi kalle det en EP.
Uansett er det hverken mer eller mindre enn 3 sanger som slippes i en samlet liten gjeng.
Vårt forrige album kom i 2017 ("Det vi har") Da hadde det gått fem år siden "Og så kom resten av livet"(2012)
Nå hadde jeg lyst til å ikke la det gå for lang tid i mellom utgivelsene. I fjor slapp jeg sangen "Når du går".
Og når vi nå skal på turne i oktober, bandet og jeg, kjennes det lystbetont og fint å slippe nye sanger ut på veiene.

Oslo, 11.okt 2019

3 SANGER

er akkurat det det er. Jeg har ikke noe annet navn på denne utgivelsen. Med god vilje kan vi kalle det en EP. Uansett er det hverken mer eller mindre enn 3 sanger som slippes i en samlet liten gjeng.
Vårt forrige album kom i 2017 ("Det vi har") Da hadde det gått fem år siden "Og så kom resten av livet"(2012)
Nå hadde jeg lyst til å ikke la det gå for lang tid i mellom utgivelsene. I fjor slapp jeg sangen "Når du går".
Og når vi nå skal på turne i oktober, bandet og jeg, kjennes det lystbetont og fint å slippe nye sanger ut på veiene.

Oslo, 11.okt 2019


SÅ FULLT AV JA

Det er smil og smil. Men det er bare ett smil som røper deg mer enn alle de andre. Det smilet du har når du er forelska. Trenger ikke å være noe fysisk smil en gang, det bare merkes som et slags skimmer rundt et menneske og får det til å lyse som ei tent lykt. Vi kan ikke ta feil av det smilet der.

SÅ FULLT AV JA

Det er smil og smil. Men det er bare ett smil som røper deg mer enn alle de andre. Det smilet du har når du er forelska. Trenger ikke å være noe fysisk smil en gang, det bare merkes som et slags skimmer rundt et menneske og får det til å lyse som ei tent lykt. Vi kan ikke ta feil av det smilet der.

SÅ FULLT AV JA

Det smilet du har inni der
fikk du det av din kjære
æ hadde et sånt som æ ikkje finn
gud veit kor det kan være
vi ser det bedre enn du trur
e ikkje lett å gjemme
og altfor lett å kjenn igjen
og vanskelig å glemme

Æ ser i vest, æ ser i øst
æ sjekke vår, æ sjekke høst
æ ser på de som går forbi
de e´kje oss, for vi va vi
da det va før og ikkje nu
og ikkje æ, men bare du
som ville gå og ta det med
et anna sted
et anna sted

Og akkurat det smilet der
som får oss te å skinne
det må jo kom igjen en dag
og gjør nåkka herinne
så det du nu går rundt og har
det syns æ vi sku frede
så vi som ikkje har det nu
kan ha en plass å se det

Det va så lett å ha det der
så like fritt som ingen klær
en anna glans, et anna blikk
en anna munn æ syns æ fikk
det va så lett å være glad
det va et bluss å gå og ha
det smilet der som bare va
så fullt av ja
så fullt av ja

Tekst: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes & Bengt E. Hanssen

GÅ IKKJE ROLIG

Det finnes dikt som treffer med voldsom kraft. Sånn er dette diktet av Dylan Thomas. På skolen lærte jeg at det var berømt, geniforklart, verdenslitteratur osv., men at det hadde denne ville kraften i seg kjente jeg ikke før jeg nå leste det på nytt. Dylan Thomas skrev "Do not go gentle into that good night" på dødsleiet til faren sin i 1951. Bare to år etter møtte han selv døden, 39 år gammel. Han levde ikke lenge, men steinhardt. Og han skriver om å møte døden på en måte jeg aldri har sett før. Går rett i strupen på ideen om at vi skal kunne forsone oss med å dø. At vi tror det er mulig, etter alle våre uforløste, uoppgjorte, uærlige, overmodige liv!
Hele diktet er et rebelsk opprør, holdt i en superstram, uangripelig form som forsterker raseriet og fortvilelsen.

GÅ IKKJE ROLIG

Det finnes dikt som treffer med voldsom kraft. Sånn er dette diktet av Dylan Thomas. På skolen lærte jeg at det var berømt, geniforklart, verdenslitteratur osv., men at det hadde denne ville kraften i seg kjente jeg ikke før jeg nå leste det på nytt. Dylan Thomas skrev "Do not go gentle into that good night" på dødsleiet til faren sin i 1951. Bare to år etter møtte han selv døden, 39 år gammel. Han levde ikke lenge, men steinhardt. Og han skriver om å møte døden på en måte jeg aldri har sett før. Går rett i strupen på ideen om at vi skal kunne forsone oss med å dø. At vi tror det er mulig, etter alle våre uforløste, uoppgjorte, uærlige, overmodige liv!
Hele diktet er et rebelsk opprør, holdt i en superstram, uangripelig form som forsterker raseriet og fortvilelsen.

GÅ IKKJE ROLIG

Gå ikkje rolig inn i di siste natt
at du e gammel gjør dæ`kje meire klar
vær vill og gal når lyset skal bli tatt

Du som har sett at punktum nu e satt,
men ser for seint at ordan dine aldri bar
går ikkje rolig te di siste natt

Du som av prektighet va som besatt
før all fornekta drøm og drift blir åpenbar,
blir vill og gal lyset når skal bli tatt

Du som i overmot tok vingan fatt
og gikk for høgt før du forstod at sola skar
går ikkje rolig inn i di siste natt

Du som har øyet blindt og blikket matt,
men som en meteor kan stråle like klar,
blir vill og gal når lyset skal bli tatt

Og du, min egen far, æ ber dæ at:
Gjør mæ velsigna, gråt, forbann mæ det du klar!
Gå ikkje rolig te di siste natt!
Bli vill og gal når lyset skal bli tatt!


Tekst: Dylan Thomas
©david higham
Gjendiktning: Kari Bremnes
Musikk: Kari Bremnes

TIDA BARE

I flere sanger har jeg vært innom mysteriet TID. Jeg har vært opptatt av tid så lenge jeg kan huske. Denne underliggende pulsen i alt som er. At tida kommer og går, suverent uforstyrrelig og upåvirket av oss som lever på tidas nåde. Alltid videre i samme rytme, over alle grenser, gjennom alle timer, med oss, fra oss, uten oss.

TIDA BARE

I flere sanger har jeg vært innom mysteriet TID. Jeg har vært opptatt av tid så lenge jeg kan huske. Denne underliggende pulsen i alt som er. At tida kommer og går, suverent uforstyrrelig og upåvirket av oss som lever på tidas nåde. Alltid videre i samme rytme, over alle grenser, gjennom alle timer, med oss, fra oss, uten oss.

TIDA BARE

Dagen bare kjøre
natta bare går
inn i dine tima
ut av dine år
fremover bestandig
løpet her e lagt
styrt av samme rytme
under samme makt

Menneska og fugla
blomstereng og løv
tida ska forvandle
mange ting te støv
skille lys og mørke
med usynlig søm
fremover bestandig
i en evig strøm

Tida bare kommer
gåtefull og rå
ikkje se tebake
fortsette å gå
fremover bestandig
datter eller sønn
dagen e en vilje
natta e ei bønn

Kjenne sine sanga
finne sæ et sted
gå for det som kommer
stå i det som e
inn i nye daga
liten eller stor
i den samme rytmen
over samme jord


Tekst og musikk: Kari Bremnes

Produsent og innspilling: Bengt E. Hanssen for Månestein
KARI BREMNES: Vokal
BENGT E. HANSSEN: Tangenter, vokal og programmering
BØRRE FLYEN: Trommer
BØRGE PETERSEN-ØVERLEIR: Gitarer
PETTER WALDEMAR NOHR UNSTAD: Bass

Arrangementer: Bengt E. Hanssen og bandet
Miks: George Tanderø mix & mastering, Oslo
Mastering: George Tanderø mix & mastering, Oslo
Produksjonen er produsert og finansiert av Månestein AS
Illustrasjon og design: Trine + Kim designstudio
© 2019 Månestein

For høyoppløselig (Hi-Res) nedlastingsversjon, velg «HDtracks»